The other lunch break

Verdens beste deal: Lær å moonwalke av fyren som OPPFANT moonwalken (og lærte den til Michael Jackson) på en sjakkrutet scene på en parkeringsplass i brick lane og få GRATIS lunsj for innsatsen. 'The other lunch break' er events som finner sted rundt omkring i London rundt lunsjtider med jevne mellomrom, i dag var vi så heldige å være på en liten field trip (5 min unna klasserommet) til brick lane for å gjøre mapping exercises. Dette er området som blir et kjempestort marked hver søndag, men som står tomt (bortsett fra noen boder med kjempebillig kjempegod thaimat, fast lunsjsted) resten av uken. Så der kommer vi altså, og etter en liten halvtime med tegning står halve klassen og moonwalker over plassen. Et herlig syn, og det syns tydeligvis alle fotografene som knipser også. I tillegg fikk vi en uformell oppvisning av tre fyrer som ser helt vanlige ut, men som viser seg å være 'uk's best poppers', altså dansere. Helt crazy, og hakket over dansefeber, kan du si. Og så veggieburgers og curry til alle mann som takk for at vi gidder å henge der. Herlig lunch break... And I've learned something 'useful', I'll moonwalk round the christmas tree in the christmas holiday. :)

Mitt liv denne uken

Hm, ja hva har skjedd siden sist? England tapte både rugby og formel 1finalene i helgen, så laber stemning i byens puber. Heldigvis kommer de fort over slike 'minor tradgedies' disse engelskmennene, er alltid en ny kamp å se frem mot. Personlig lar jeg meg ikke affisere av slikt, og har levd i min egen lille boble gjennom alle kampene/løpene. Men er jo slikt folk snakker om da, så greit å være litt oppdatert.

Min boble har bestått av et par øl (som alltid, når kan jeg begynne å regne med at dere tar dem for gitt?), siste innspurt av et tre-ukers kunstprosjekt (kunst ja, vi får ikke begynne med bygninger og slikt før etter et par innledende runder for å finne vårt uttrykk og inspirasjon), litt jobbing på scandikitchen (som alltid hyggelig) og det er vel det. Dagene mine har blitt lengre, er sjelden hjemme i løpet av en tolvtimers dag. Men er deilig å føle at jeg har begynt å komme i siget, er blitt litt mer hverdag og litt mindre 'oi, tenk at jeg bor i London!'. Det, og at jeg i tillegg syns det er rart å gå hjem fra jobb uten å ha tatt en pint (eller to) først, tror jeg er sikre tegn på at jeg er i ferd med å bli en londoner.

Hverdagsting å nevne er for eksempel at etter at jeg fikk en brunost fra sjefen min og ostehøvel fra onkel Kjartan og Claudia så har jeg aldri spist mer brunost enn jeg gjør nå. Er ikke det ironisk, så vet ikke jeg. Jeg har også 'oppdaget' pen and ink, er utrolig gøy å tegne eller skrive med. Har sluttet helt å shoppe klær, nå går det bare i kunstmaterialer (har funnet en fantastisk butikk på tre etasjer, med alt på salg og mottoet 'Let's fill this town with artists'. Studentrabatt har de også). Jeg er også nå den stolte eier av et oyster card (til tuben) og et barclay's card med chip og pinkode som ikke funker. Har også mer enn ti engelske nummer på mobillisten. Nærmer meg nå...

Kjære familie og venner. Tusen takk for nydelige bursdagshilsener og presanger. Setter utrolig stor pris på at dere husker bursdagen min selv om jeg ikke er i landet lengre. Jeg hadde en strålende dag, og nei, det føles ikke noe annerledes å være 22. :) Glad i dere, alle sammen!!! Stor klem fra Andrea xxx

Ja, hva er nå kunst? kommentar

POPART?
Ja, med det bildet: snakket med en av lærerne mine m det i dag, og i følge henne er det veldig høye priser på samtidskust nå om dagen. Det er vanlig at gallerier velger en ung, ukjent kunstner, som de kjøper opp all kunsten til, hyper kunstneren for å få opp prisen (så ja, mye pr inne i bildet) før de selger kunsten igjen til mye høyere priser. Så da er det jo selvsagt bra for kunstneren å få et navn, men fordi galleriet har kjøpt opp all kunsten, er det de som tjener grovt på dette, og ikke kunstneren. Og at folk er villige til å betale så mye er vel også på grunn av god markedsføring, og hype for å skape en trend. For er jo det dette handler om, for kjøperne; å fremstå som om man har peiling på kunst og å kjøpe kunst som en investering av penger og status.

WHITE CUBE GALLERY, MED UTSTILLING AV DORIS SALCEDO

Om kunst har noen verdi i seg selv, tatt helt ut av kontekst, tror jeg ikke. Om vi eksisterer uten at noen kan se oss er en annen sak, men jeg tror så absolutt kunst er avhengig av sine omgivelser. For å sette det på spissen; hadde romvesener kommet til jorden tror jeg ikke de hadde sett på mona lisa som et kunstverk. Konteksten kan selvfølgelig variere, ofte handler det om å skape kunst bare ved å sette noe som i utgangspunktet ikke regnes som kunst inn i en kunstnerisk sammenheng (duchamps urinal, feks), eller det kan ha noen mening utenom dette. Selv har jeg lært, her i London, at kunstens verdi (for meg) ofte avhenger av hvilken mening jeg selv kan se i det. Ofte får jeg hjelp av kunstneren eller utstilleren i form av tekster som hører med bildet, eller kunsten kan være så overtydelig at poenget virker umulig å misforstå (selv om jeg stadig overraskes av folk i klassen min som likevel får til å misforstå det). Det kan være snakk om kunst med bare en estetisk verdi, og da er det vel mer snakk om hva en 'liker' eller ikke 'liker'. Ofte kan det hjelpe å prøve å forstå prosessen bak det du ser utstilt hvis du syns det virker meningsløst. Uansett, kunst kan være dårlig, bra, underfundig, mystisk, uforståelig, imponerende, nytteløs, kjedelig, vakker, politisk, filosofisk, stygg, ekkel, fargerik eller grå - gi det en sjanse, men du må ikke like det.

En vanlig helg

Nå er det uke igjen - i helgen har jeg
- vært på kunstmesse og sett på veldig mye rare mennesker, med varierende bra kunst i bakgrunnen. veldig moro.
- lært om englands holdning til slavehandelen på 1800-tallet og hvor kentfamiliens local theatre er
- prøvd ut mine nye 'fuck me' boots (ikke mitt uttrykk, nei, er det det heter her i england. de mener ikke bokstavelig talt) og fått en del oppmerksomhet, ja. er tydeligvis ikke så vanlig med høye, norske jenter i høyhælte støvletter og skjørt over (ohmygod) kneet. og det på en søndag. nesten litt ukristelig.
-vært på lokale puben med folk fra jobben ++ veldig mysigt

jeg har også fikset national insurance number (her må man på intervju for å få det!) og fikset date med en webdesigner fra portsmouth. det er spennende selvfølgelig, men tror ikke det er fremtidige mann til mine barn, for å si det sånn. men søt er han, da.

Her er meg, too cool for school (nesten)

En liten introduksjon av hva jeg holder på med borti England

Ja, da har jeg, pga stor etterspørsel, fått meg blogg. Er jo enig i at dette kanskje er en litt enklere måte å fortelle om mitt utrolig spennende liv i London enn masse (foreløpig bare en) mail. For de av mine lesere som ikke vet hva som skjer, så flyttet jeg fra Oslo til London den 19. september - tre uker siden - for å gå på arkitektskole.

Jeg bor i Flat 6, 385-401 Holloway Road, London N7 0RN, som er i nord -London, to stopp med Piccadilly line fra Kings Cross St. Pancras. Holloway Road er sånn typisk har alt unntatt sjarm -gate, den er bred og alltid full av folk, men er ett minutt å gå til bank, kino, dagligvarebutikk, boots etc. Er ganske praktisk, men litt upersonlig å bo i hall of residence (studenthybel), så håper at jeg ikke blir værende her alt for lenge. Dette er pulten min. Her sitter jeg litt, men kommer nok til å jobbe mer på skolen, og merker allerede nå at jeg er lite hjemme.

Jobb har jeg også fått - ja, det var kjapt, ikke sant? Jeg jobber ca 15 timer i uken på en kafe/deli som heter Scandinavian Kitchen ( www.scandikitchen.co.uk ). Drevet av et dansk/svensk par og vært åpent siden juli i år, et utrolig bra sted med hyggelig atmosfære - og en dansk kokk som lager de beste smørbrødene du kan tenke deg. Og tyrkisk pepper har de - salt lakris finnes jo ikke noe sted her borte. Du savner teen, Hannah - jeg savner snopet. Hehe...

Også var det skolen, da London Metropolitan University (sjekk ut www.londonmet.ac.uk/architecture ) Er mest av alt bare utrolig gøy! Sånn er opplegget: Hver onsdag er det gallerirunder. Da møter vi klokken ti, og går på to - tre gallerier med en solid lunsjpause midt på dagen. Etter hvert besøk skal vi velge noe fra det vi har sett og opplevd og levere inn tre A4 ark, ett med notater, ett med skisser og ett fotografi. Vi er på hvert sted maks en halvtime, så til nå har jeg pleid å gå tilbake på egenhånd for å se i ro og mak. Men dette er trolig bra måte å begynne semesteret på; vi blir kjent med hverandre, lærer å analysere, kritisere og diskutere ulike kunstneriske uttrykksformer og får sett mye av kunst- london. Ikke at jeg ikke kan dette fra før av, etter studietur til London med Gunnar Danbolt, men det ofte en annen diskusjon vi har her enn på kunsthistorie. Nå er det mye mer kritisk, mer type 'hvorfor er dette kunst' - det er ikke (som på kunsthistorie) allerede gitt at dette er kunst. Ikke i like stor grad i allefall. Og det er en mye mindre akademisk tilnærming, analytisk, ja - men mer som en vanlig tilskuer enn en ekspert. If it makes sense. Er ikke noe rett og galt på samme måte. Totalt anarki. :)

Fredager 10- 18 er mer kreativ dag, er da vi lager ting. Nå i begynnelsen skal vi lære å tegne. Dvs, vi lærer ikke perspektiv og skyggelegging og sånt, men å bruke tegning som en prosess og en måte å tenke og notere på. Er veldig fritt, egentlig, nesten litt for fritt, men veldig gøy også. Og lærerne er utrolig energiske, entusiastiske og tålmodige, de kan få til en bra diskusjon ut av den dårligste innleveringen. Også sier de etterpå, sånn 'men er kjempebra hvis dere kommer med masse stoff til neste fredag, så vi har noe å jobbe med, folkens'. Haha, veldig subtilt. Vi har to rom som er bare våre, på city campus. Vi er den eneste arkitekt/interiør designklassen som holder til der, så vi er litt alene, men det er deilig på en måte. Rommene er ganske store, med hvite vegger, store vinduer, og fantastisk utsikt over london skyline (er i femte etg, som er sjette etasje på norsk). Og der skal vi 'flytte inn', dvs vi skal spleise på mikro, kettle, fridge og cd-spiller, bruke rommet som utstilling for prosjektene våre, til å henge opp tips om gode bøker, filmer eller utstillinger, vi skal ha et lite 'bibliotek' så vi kan låne bøker av hverandre, og selvfølgelig ha room-warming party. Er også bra å være der, for vi har et ganske stort og visstnok bra bibliotek i samme bygget, og en enorm art supplies butikk (med studentrabatt) rett rundt hjørnet. Tror det blir bra.

I tillegg til disse onsdagene og fredagene får vi stadig masse 'don't miss'-tips av lærerne, så blir som oftest kanskje fem-seks galleribesøk i uken. I følge lærerne (og jeg er helt enig) utrolig viktig at vi som kunstnere sørger for at vi vet alt om hva som skjer og hva som har blitt gjort før oss i kunstverdenen. Er enormt mye å skulle vite, så er bare å sette i gang. Å ha London som base er definitivt et godt utgangspunkt, er helt uendelig med steder, bygninger og utstillinger å utforske. Utenom galleribesøk, jobb og sosiale ting (øl) er det mye fotografering og tegning: gå rundt i ulike områder, sitte på kafe, diskutere med andre i klassen, den slags. Så er, basically, slik dagene går.

Håper dere føler at dere har fått et inntrykk av hva jeg driver med her borte, etterhvert som bloggen går skal jeg prøve å stille deres umettelige behov etter 'de små hverdagslige tingene'. Og kanskje det blir litt på engelsk etterhvert, hvis det er greit for dere. Håper at alt går bra der borte og at dere har det fint. Nå skal jeg ta en kopp te og legge meg; jeg skal tidlig opp i morgen for å komme tidlig på Frieze Art Fair, en stor (årlig?) kunstmesse som er en av disse 'don't miss'-tipsene vi fikk. Og så på teater med Rachel (mammas kusine) etterpå. Herlig Londonlørdag.