- vært på kunstmesse og sett på veldig mye rare mennesker, med varierende bra kunst i bakgrunnen. veldig moro.
- lært om englands holdning til slavehandelen på 1800-tallet og hvor kentfamiliens local theatre er
- prøvd ut mine nye 'fuck me' boots (ikke mitt uttrykk, nei, er det det heter her i england. de mener ikke bokstavelig talt) og fått en del oppmerksomhet, ja. er tydeligvis ikke så vanlig med høye, norske jenter i høyhælte støvletter og skjørt over (ohmygod) kneet. og det på en søndag. nesten litt ukristelig.
-vært på lokale puben med folk fra jobben ++ veldig mysigtjeg har også fikset national insurance number (her må man på intervju for å få det!) og fikset date med en webdesigner fra portsmouth. det er spennende selvfølgelig, men tror ikke det er fremtidige mann til mine barn, for å si det sånn. men søt er han, da.
Her er meg, too cool for school (nesten)
4 comments:
Slit 'an med både nye støvler og nytt national insurance number! (Hannah: hvordan endte din støvle-føljetong?).
Har stor sans for å gå på kunstmesse for å se på rare folk, hva var det som gjorde dem rarere enn folk du ser på jernbanestasjoner og flyplasser og andre steder det også er morsomt å se på rare folk?!
De var vel ikke rarere, var bare en herlig blanding av kunstnere, wannabes, steinrike kunstsamlere (de diskuterte faktisk å betale 100 000 euro for et fotografi jeg kunne ha tatt) og andre kunstinteresserte. ingen 'vanlige' folk, egentlig...
Det der med 100 000 euro for et foto du kunne ha tatt må jo låte interessant for en fattig student. Det dreier seg kanskje om PR? Interessant å tenke seg at kunst på en måte kan være et resultat av PR. Er kunst bare det som definers som kunst (av hvem?) eller er det utenfor alt og eksisterer bare i kraft av seg selv, uavhengig av om mennesker noensinne har sett eller hørt den aktuelle kunsten?
fin blogg, du søs! fjolla ;)
Post a Comment