hei! Bare tenkte jeg skulle fortelle at nå ar vi fått alle karakterene for dette året - jeg endte med 4 B-er og 4 A-er, er kjempefornøyd! Litt usikker på hva de forskjellige modulene er da, men men... Nå ligger jeg i sengen i Oslo med noe influensa/halsbetennelse-aktig, håper det går over fort - været er fint, jeg har jobb på kaffebrenneriet på torshov hver dag, og masse folk å se mens jeg er her... Håper dere alle har en god sommer!

Mai

En liten update:

- Jeg er nå ferdig med siste innlevering - det føles bra! Får ikke karakteren før i juli, men tror det gikk bra, og egentlig betyr den ikke så mye fordi:

- Jeg kom inn på AA (architectural association) og når jeg nå vet helt sikkert at Lånekassen støtter de absurd høye skolepengene har jeg bestemt meg for å takke ja til plassen, og begynner der 22. september. For de uinvidde (alle som ikke er arkitekter) har AA en av Storbritannias aller beste arkitektutdannelser , og er svært anerkjent over hele verden. Sjekk ut på www.aaschool.ac.uk . Skolen ligger i Bedford Square, som ligger like ved British Museum og Tottenham Court Road. Yeah! Blir nok litt mer hardcore enn London Met foundation; første prosjektet vi har i introduksjonsuken heter 'sink or swim'... Så, ja - gruer meg litt, ny skole, nye lærere, nye elever - men samtidig er det kjempespennende, jeg kommer til å lære utrolig mye, vil nok få gode kontakter på et sånt sted, og hvis jeg 'play it right' kan denne skolen åpne veldig mange muligheter for meg. Noe annet som er bra er at man får utforske masse ulike media, og eksperimentere med ulike måter å kommunisere ideene sine- noe som passer meg bra; de er visst også spesielt bra på film og arkitektur, noe som læreren min mente ville passe for meg. Og jeg er enig. Og når jeg er kommet over første lille angsten gleder jeg meg egentlig bare veldig mye!
- Nå har vi fri en hel uke (bliss!) før vi skal begynne å bygge sommerutstillingen. Tror vi er ferdige 19. juni, og 23.juni reiser jeg til Oslo for å jobbe paa kaffebrenneriet. Kommer til Bergen i slutten av juli, vet ikke ennå når jeg drar til London, det kommer an paa jobbing og saant.
- I morgen flytter jeg til et nytt kollektiv rett ved Shoreditch Park, tror det blir bra. Billigere, mer sentralt, finere område, hyggeligere flatmates og større rom. Yeah!

Her er noen bilder fra siste prosjektet mitt - som handlet om å lytte til alle de bittesmå lydene i skogen som man ikke legger merke til hvis ikke man hører ekstra godt etter.







Ground + 1

















Ground + 1


























Tree + 1

Some bits and pieces from my sketchbook

colourspace: rothko room at tate modern



















madrid























final project - listening to wind
this is one of the first sketches i did

Central London Tube Stations

Min lunsj

To skiver ristet rugbrød med smør og fersk brunost, en skål med fruktsalat (bringebær, jordbær, druer og banan) og en kopp yorkshire golden med melk.

God påske!

http://www.youtube.com/watch?v=7NNZ5Jo51Y8

Lovely London

Med alt pratet om hvor mye bra folk det er i London, hvor lett det er å bli kjent med nye folk, og om energien i byen som folk flytter til hele tiden - tenkte jeg å fortelle hva jeg gjorde i går kveld (fredag) - det illustrerer mangfoldet av internasjonale London. Dette er en helt vanlig, standard kveld ut for meg, ikke noe utenom det vanlige. For de av mine lesere som kjenner til Bergens uteliv (siste årene, ikke på 60-tallet, folkens), minner London litt, bare at det er mye større. Det pussige er at jeg møter folk jeg kjenner, tilfeldig, på gaten, på puben, selv om jeg bare kjenner...kanskje 20 av Londons 8 millioner innbyggere (indre London).

Så iallefall, jeg har en avtale med Laura, en dansk venninne som jobbet på Scandi kitchen før; vi har avtalt å møtes på Music hall eller hva det heter i Shoreditch (bydel rett øst for sentrum, ligger rett nord for Liverpool Street). Jeg er på vei ut døren da hun ringer og er superstresset fordi hun akkurat har snakket med en i klassen og har plutselig masse businessgreier hun må finne ut av før eksamen om en uke. Det er jo forståelig, men jeg står der i kåpe og med rosa negler - og bestemmer meg for å gå ut likevel. Jeg går ned til Angel, og ender opp på Keston Lodgë (teit navn, jeg vet, med prikkene og det) i Upper Street - en småfunky bar/pub, kjent for gode drinker, billig kaffe om dagen og typisk klientell nyutdannede bankers, studenter, litt som i shoreditch men ikke fullt så frika. Jeg prater med to russisk-kanadiske halvbrødre en stund (treffer alltid noen fra kanada hver gang jeg er der, må være 'lodge'-biten som tiltrekker dem), kommer i snakk med noen kulinger fra Paris og Karibien som skal til Electric Ballroom i Old Street (som er like ved der Laura og jeg hadde tenkt oss først). Jeg joiner dem på bussen og er glad for det - EB har bra musikk, blinkende lysgulv (dere vet sånn fikanter som skifter farge som du danser på), lysekroner, fløyel og hæla i taket. Flotte greier. Vi danser til indie/rock/punk-musikk, og er fornøyde - dvs jeg begynner å bli lei av franskene som viser seg å ha funky stil en ikke så mye mer. Perfect timing - jeg treffer Jorge, som jeg kjenner igjen men ikke helt husker hvor fra. vi finner raskt ut av det - han kjenner kjæresten til en kompis av meg fra skolen, og var på en fest jeg var på hos dem to måneder siden. De er en gjeng på 8 personer der den kvelden, ikke helt oversikten over hvordan alle kjenner hverandre, men er 5 spanjoler, to av dem bor i Italia, en fra Chile, en spansk jente som jobber på et arkitektkontor i London og kollegaen hennes fra Frankfurt. Kjempehyggelige folk, så jeg ditcher franskene og stikker med dem til en 'open till late'-klubb rett nedi gaten. På veien treffer vi Rio og Mika fra Japan, som blir med oss til klubben. Her er det house for alle penga, vi danser i noen timer, og går hjem rundt fire; veldig sømmelig tid syns jeg. Pilar, Miguel og Jenny skal samme vei som jeg, så vi går sammen til busstoppet, venter fem minutter før bussen. De går av noen stopp før meg, samtidig kommer Arne på, en islandsk personlig trener/psykologistudent som ikke klarer å stoppe å snakke om seg selv på de fire stoppene til bussen stopper rett utenfor døren min. Jeg går inn og rett i seng, fornøyd med det man må kalle en velykket kveld på byn.

Nå skal jeg studere i noen timer før jeg skal møte Nick, kjæresten til Louise(som jeg jobber med), vi skal lage deilig lammemiddag til Louise kommer hjem fra jobb - det er jo påskeaften, tross alt.

Jeg føyer meg til www.parisattac.blogspot.com; nydelig helg Hannah - men er det rart jeg syns med sånn en skjønn søster? Alltid kjekt å se deg, og jeg krysser fingrene for at du havner i nærheten neste år. God påske!

Helsebloggen: Epilog

Jeg beklaget meg over mitt strabasiøse møte med NHS til en i klassen min - som er født og oppvokst i London. Han hadde full forståelse og la til 'I know. I never go to the doctor. Unless I've broken something. Think it's 8 years since last time I went.' Så der, er ikke bare meg som er litt squeamish her. For de som trodde dette var en overdrivelse.

Helsebloggen

Dag 1
Jeg har hostet i tre uker, ligger i sengen med feber for tredje gang i løpet av den tiden, hoster opp gult slim og føler meg ikke helt pigg. På tide å se en lege. Jeg så 'Sicko' (Michael Moore's noe subjektive dokumentar om det amerikanske helsevesen versus det britiske/franske. Gjett hvilket land som vant.) og har om ikke høye så iallefall visse forventninger til det britiske helsevesenet, NHS (National Heatlhcare System). Jeg finner glad og fornøyd ut NHS har en hjemmeside som man bare kan gå inn på, taste inn postkoden, så finner de nærmeste kontor. Jeg skriver ned adressen, som er i Camden Road - fem minutter unna - og går ut. Etter å gått litt rundt, var ikke så lett dette her, finner jeg noe som ser ut som et kontor. Det er litt mørkt, og det var nå veldig høyt og spisst gjerde rundt parkeringsplassen, men... Det ser iallefall veldig offentlig ut; brosjyrer, plastikkblomster, lysrør... Ser folk sitte og vente innenfor - og går helt rundt før jeg finner inngangen. Skal til og gå inn da jeg ser et skilt med pil inn bygningen jeg står ved: Holloway Prison. Offentlig ja, men ikke helt den institusjonen jeg var på jakt etter. Finner tilslutt legekontoret som er nytt og fint, stor resepsjon med festlig farget fasade i glass - dette ser lovende ut. Ikke så lang kø heller - og et stort skilt ved inngangen: We are currently accepting new patients. Strålende! Blir nesten litt flau der jeg står, over hvor skeptisk jeg var. Dette er jo kjempefint! Jeg går bort til damen i resepsjonen og spør pent om de tar imot nye pasienter. 'Where do you live?'
'Holloway Road'
'Postcode?'
'N7' Damen taster litt på dataen.
'Ok, you don't belong in our area.' Damen peker på et lite kart som er klistret på disken, en firkant som går helt bort til veien min, men ikke over er markert i gult. 'Try up at the Northern Health Centre.'
'Ok, where's that?'
'Holloway Road'
'But, um...That's a long road, do you know where in Holloway Road?'
'By the Odeon, there's a pub there to, can't remember what it's called.'
'Oh, the Odeon, ok. Thankyou.'
The Odeon er like ved meg, så jeg går hele veien opp igjen også videre, og finner det etter å ha spurt damen på apoteket om veien. Hun var litt mer presis enn resepsjonsdamen.

The Northern Health Centre er et stort og stygt slott-aktig murbygg, ganske mørkt inne, men det ser rent ut iallefall. Lite kø der også, så jeg går og spør i resepsjonen om jeg hører til hos dem. Jeg er nå circa like nærmt hjemme som forrige kontor, bare i motsatt retning. Igjen spør de om postkoden min og igjen blir jeg sendt videre. Denne damen mener at jeg hører til Holloway Medical Centre, som er '250 - 300 yards down the road'. 300 yards skulle bli 270 meter, to minutter å gå, kanskje? Jeg går nedover Holloway Road i fem minutter, og er kommet litt forbi der jeg bor da jeg går inn til Boots for å spørre om de vet hvor det er. Kanskje jeg hadde gått fordi det? Der er de kjempehyggelige og slår opp leger i Holloway Road for meg. Der er et som heter Holloway Medical Centre som er nummer 149, og et som heter Holloway Medical Clinic i nummer 94. 'But we're in 410 now, so its quite far down.' Ok, så var litt lengre enn '300 yards' da. Jeg går i femten minutter til og finner Holloway Medical Clinic først - ganske nedslitt fasade med en skitten dør - men nei. Ikke de heller vil ha meg. Jeg går videre til Holloway Medical Centre (Sliten fasade, flekkete vegg-til-vegg teppe, arkivsystem fra 70-tallet) snakker med damen der, hun får adressen min, men nei. Jeg hører ikke til hos dem heller. Men kanskje jeg ville prøve The Village Practice i Seven Sisters Road (gaten som krysser Holloway Road der jeg bor). Hun skriver det opp på en lapp til meg og jeg går hele veien opp igjen. Inn Seven Sisters Road, går i fem minutter innover uten å finne noe. Spør på lokale pubben og får forklaringer; det viser seg at The Village Practice faktisk ikke ligger i Seven Sisters Road, men to gater lengre ned. Jeg finner det tilslutt, går inn og spør - nei. Ikke der heller. Men det er klart jeg kan få time hos dem selv om jeg ikke er deres pasient. Ikke noe problem. Jeg må bare vente en uke. Jeg sier at det kan jeg ikke, og hun gir meg en internettadresse som jeg kan finne nærmeste legekontor på. Ikke NHS sin, men www.findmynearest.uk. Var dette min feil da? Som hadde sett etter en lege på NHS sin hjemmeside? Litt fortvilet og veldig sliten går jeg hjem, tre timer er gått siden jeg gikk ut døren hjemme. I resepsjonen hjemme spør jeg damen om hun vet om hvilken lege som hører til min adresse, og får vite at det er Holloway Medical Centre. Jeg foklarer at jeg har allerede vært der, men hun gir meg noen NHSskjema og sier at de alltid pleier å ta studentene fra The Arcade, så jeg burde bare gå tilbake og forlange en lege. Så da gjør jeg det da. Går hele veien tilbake (15 min føles langt når man egentlig skulle vært i sengen) og sier at 'jeg snakket med damen i resepsjonen min og hun sa at dere pleier å ta inn oss...' legekontordamen avbryter meg og sier en en litt sint tone 'but you only said your address (det var det hun spurte om) not that you live at The Arcade! You have to say that then.' og det hele ender med at jeg, som ikke har sagt et pip, og har gått hele veien til village practice og hjem og tilbake, beklager at jeg ikke sa hva huset jeg bodde i het, at jeg ikke visste at det betydde noe og kunne jeg være så snill å få registrere meg som pasient hos dem. Jeg fikk beskjed om å fylle ut skjemaet, gjorde det, og fikk registreringstime neste morgen.

Dag 2
Møter opp i god tid til timen min klokken 11, og får tid til å se ordentlig etter. Støvete vinduer. Litt kult bord med blad og aviser(men bare fordi det er så gammelt at det er retro). Oppslagstavle med litt brosjyrer, litt handskrevne og litt printet ut fra dataen og tusjet over - ene forteller meg at jeg ikke har mer enn fem minutter hos legen og at jeg ikke får lov å snakke om noe annet enn det timen var bestilt for. Andre var 'Is it a long time since you had you last SMEAR? Do you SMOKE? Do you have SEX? You may have c.... (husker ikke) cancer.' Veldig oppløftende. Grønne plaststoler er stilt opp langs veggen, jeg kikker ned og gulvet er (selvfølgelig) dekket av et nedslitt, grått vegg-til-vegg teppe FULLT av ubestemmelige flekker. Små flekker, store flekker, mørke flekker, lyse flekker, hele kolonier av flekker... Jeg hever blikket, svelger, og går bort til damen for å fortelle at jeg er her. Navn, tid .... Ja, det stemmer. Hun gir meg en plastbeholder, jeg ser spørrende på henne.
'You can go in there and do it. Wrap it in paper.'
'Is it a urine test??'
Hun nikker. Ehm...ok. Urinprøve? For en halsbetennelse? Greit. Jeg går inn og tisser i boksen, skal til å gi den til henne (godt skylt, såklart) men nei. Jeg får beskjed om å pakke den inn i dopapir og holde den til hun er klar til å se meg. Så da sitter jeg der, i den grønne plaststolen og kikker ned på det flekkete teppet, febersvett og med urinprøven i fanget. Får komme inn til sykepleieren/damen i resepsjonen etter et kvarter, hun måler og veier meg, tar blodtrykket stiller meg noen spørsmål (litt irritert over at mitt svar at jeg trente en til to ganger i uken, men ikke siste to ukene ble til 'avoids excercise' på skjemaet hennes) og det hele er over på ti minutter. Jeg får ny time neste dag. Ingen ledig i dag? Nei, det er overhodet ikke mulig.


Dag 3
Jeg kommer fem minutter før avtalen. Sier fra at jeg har kommet, venter to minutter, svisj inn, ja, du har en halsinfeksjon, stetoskop (heter det det?) på ryggen, du får penicillin kom tilbake for en resept til hvis ikke du er helt frisk om en uke, svisj ut ingenting å betale rett til boots medisin 6 pund og jeg er hjemme 45 minutter etter at jeg gikk ut. Ok, så da er det greit - når du først har kommet deg inn i systemet. Veldig effektivt, lege med påklistret smil, javel - men han gjorde jo jobben sin og nå er jeg forhåpentligvis bra igjen snart. Bra jeg ikke hadde noe vanskeligere å snakke med legen om - men han hadde sikkert fikset medisiner for det også. Men nå skal jeg slutte å være så kritisk, egentlig er jeg veldig lettet over at alt er sorted out, og krysser fingrene for at jeg ikke blir syk igjen på en stund.

phobiophilia love of wind

colourspace module making colour wheel/analysing colours



















sånn. nå har vi lært alle fargene.

Madrid

Vel tilbake i London - etter en fantastisk tur. Siden sist har jeg altså vært i Madrid i fem dager, fått influensa, men føler meg bedre i dag, fått intervju på AA (hurra!), ikke hørt noe fra naboene...og det er vel det. Denne posten skal være en liten mini-reiseblogg, og legger ut litt bilder - men flere er på facebook. Det tar rett og slett for lang tid å legge ut de store bildene mine på bloggen, facebook er mye kjappere der.

DAG 1
Fløy med British Airways som er som old-school SAS; hyggelige, service-minded, gode seter, god mat, til terminal 4 i Madrid som er flett ny og tegnet av Richard Rogers og Antonia Lamela, og
ferdig i februar 2006. Utrolig flott! Opplevelsen ble nesten enda bedre fordi vi var de eneste menneskene der, bortsett fra ansatte kledd i unformer som var knall grønne fra topp til tå. Trodde aldri jeg skulle si det, men funket faktisk med de uniformene på den flyplassen. Var dessverre ikke lov å ta bilder av dem. Vi måtte vente i en og en halv time på bagasjen, og ene jenten i klassen min fikk ikke kofferten sin før tre dager senere - jammen godt vi hadde en så fin flyplass å beundre mens vi ventet. Etter å ha ordnet med alt det, tok vi metroen inn til byn - til Mad Hostel i Tirso Molino. Der tok det ganske lang tid før de fikk ordnet med nøkler til alle - men tilslutt var vi vel installert i rommene våre. Jeg fikk tak i Lina (som jeg jobbet med i Oslo) som studerer i Madrid. Vi gikk en lang tur i Retiroparken med hunden hennes, virkelig nydelig sted. En tur hjemom før vi gikk på meksikansk bar om kvelden. Kasser med Corona og allsang på spansk - deilig stemning!

DAG 2
Møtte opp 9.30 for å se Madrid. Kameraet mitt gikk tomt for batteri etter fem bilder, så ble ingen bilder fra denne dagen men masse skisser. Er jo bra det også, om ikke like effektivt. Været fremdeles nydelig, og det skulle vise seg å holde hele turen; 20 grader, strålende sol og blå himmel. Vi gikk og gikk, og var ferdige rundt syv om kvelden. Noen av oss dro til en forelesning en av lærerne mine hadde på en kunstskole der hun snakket om arbeidet sitt. Veldig interessant - er jo alltid gøy å se noe av det lærerne mine har laget. Etterpå var det rett i seng - selv om det ble ganske sent likevel, tror jeg sovnet rundt halv ett.

DAG 3
I dag skulle vi oppleve overgangen fra naten til morgenen og så til dag - så vi møtte opp klokken seks om morgenen. Vi gikk rundt, kikket på rare folk, drakk noen kaffe og tegnet. Vi endte opp i Nuevos Minesterios, som er finansområdet i Madrid, og gikk på en arkitektutstilling (vinnere av Mies van Der Rohe- konkurransen) der. Så hadde vi fire timer fri; jeg og en gjeng fra 1. året skulle se noen tårn i sør Madrid og masse andre bygninger, men bommet litt på hvor det var, og endte opp med å ta metroen halvveis, for så å bruke to og en halv time på å gå helt ned til det. Men var i grunnen verdt det - er store, hule tårn de har bygget som kjøler ned luften inni og under - er bare der for å være i. Veldig rart. Vi dro og møtte klassen etter det, så på to fine bygg, en skole og et leilighetskompleks. Vet egentlig ikke så mye om dem, men bilder kommer etterhvert. Hjem for siesta og dusj - så dro jeg og et par andre på karnevalfest hos Lina. Kjempehyggelig - geleshots og politiet kom - sikre tegn på en velykket kveld. Og Lina hadde sydd veldig fine, matchende kostymer til seg selv og hunden hennes Muffino. Imponerende innsats der.

DAG 4
Vi møtte opp og gikk til en nydelig togstasjon med en stor tropisk hage inni. Etter det var det litt fritt hva vi skulle; jeg gikk rundt alene resten av dagen. Veldig deilig, lå litt i parken, ruslet rundt, tegnet masse, nøt byen. Om kvelden gikk vi ut hele gjengen i Mala Saña på en elektro-aktig klubb og ble der hele natten - tror vi var hjemme klokken syv neste morgen (vi var de siste som gikk da) Sov to timer før vi stod opp igjen, sjekket ut, og gikk til Rastromarkedet som vi hadde hørt skulle være bra. Det var det - tror faktisk det er det beste markedet jeg har vært på. Masse gamle og nye ting, og lite av hipster vi-er-trendy-og-kjøper-økologiske-grønnsaker-og-vintage-designerklær-på-marked-fjolleriet (som London har litt tendenser av iblant). Der var vi hele dagen, ruslet til parken for lunsj hvor jeg traff Lina igjen før jeg dro til flyplassen for å reise hjem. Ganske sliten da - hadde tilsammen, inkludert siesta, 18 timers søvn i løpet av heøle turen. Men hva skal man gjøre - når man har en hel by å oppdage? Jeg må tilbake snart...

Kollektivets små gleder

Ja, da har vi herved hatt vårt første møte i kollektivet - med alle til stede. Siden vi flyttet inn samtidig i september altså. Første møte. Det begynte med at mine kjære naboer, det greske kjæresteparet, kom til meg og Alice (min andre litt kjærere nabo) med en vaskeliste. Det endte med at greske mannen måtte holde tilbake kjæresten sin med makt for at ikke hun skulle slå meg, at hun gikk ned til resepsjonen for å snakke med vakten (som ikke kommer på jobb før i morgen tidlig), og at kjæresten hennes måtte, etter at de hadde gått tilbake på rommet sitt, komme ut til meg og Alice for å beklage at det hadde endt slik (det var først etter at jeg hadde beklaget for noe jeg ikke var helt sikker hva var) på vegne av han og kjæresten fordi hun var plutselig 'not well'. Han måtte også oversette det kjæresten sa til han på gresk, mens vi hadde 'møte', med Alice og meg til stede - som jo ikke snakker gresk. Er det bare meg, eller er det litt uhøflig å snakke et språk som halvparten av tilstedeværende ikke forstår? Da jeg prøvde å forklare greske damen at jeg syns det var litt uhøflig holdt hun på å fly på meg igjen. Uffda, kanskje jeg traff et sårt punkt?

For lesere som ikke kjenner meg; nå tror dere sikkert jeg er en queen bitch. For de av dere som kjenner meg vet dere at jeg prøver så godt jeg kan å komme godt overens med alle rundt meg (spesielt se jeg ikke kjenner så godt) og at det kanskje har mer med at jeg, av prinsipp, ikke ville gå med på grekernes lille 'rota' som ville endt med at JEG hadde ryddet opp DERES boss på kjøkkenet, i kombinasjon med et veldig lett antennelig sydlandsk temperament. 'Bosset deres' inkluderer fulle, svarte bossekker, matrester på gulvet, fettete komfyr - som jeg aldri bruker. Er ikke lett dette her. Urimelig som jeg er, mente jeg da at alle burde rydde opp etter seg selv, og i forhold til hvor mye man bruker fellesarealene. Det var ikke så godt motatt, mitt yndlingskjærestepar mener da at alle skal vaske like ofte og like steder, helt uten sammenheng med hvem man da vaker opp etter - seg selv eller naboen. Og damen som lar en panne full av frityrolje stå to uker på platen, uten lokk, mente at jeg var 'dirty' fordi toasteren jeg bruker har smuler på. Jeg har virkelig prøvd å være hyggelig. Men nå gidder jeg ikke lengre. Blir spennende å se om hun har roet seg ned til mandag, når jeg kommer tilbake fra Madrid, og vi skal møte manageren eller noe sånt. Det kan bli gøy!

Skolemaset...

Det er ikke lett, dette med å finne ut hvilken skole man vil gå på. Jeg har jo mine topp tre- fire som det står mellom, og ennå har jeg jo ikke fått en plass på noen av dem. Men la oss nå late som at det er tidlig juni, og jeg har fått tilbud om plass på AA (architectural association, ikke det andre som du tenkte), Bartlett (University College of London), London Metropolitan University (som er der jeg går nå), og arkitektskolen i København. Skal jeg da høre på ene læreren min som tok masteren sin på AA som mener det er rette skolen for meg, og helt fantastisk. Denne skolen har i tillegg et veldig godt renome i utlandet (som feks i Norge) og visstnok veldig gode arrangementer og forelesninger. Eller skal jeg høre på andre læreren min, som mener AA er litt for intellektuelt og ikke praktisk nok, og som syns Bartlett eller London Met. er stedet - iallefall for bacheloren. London Met er visstnok i vinden for tiden, og studenter herfra har vunnet mange konkurranser i det siste. I tillegg er i følge ham 1-årskullet på Bartlett mye bedre enn samme kullet på AA, men London Met kanskje ennå bedre, ettersom han kjenner sjefen for inntak på Bartlett og vet at han faktisk sa nei til noen av de som kom inn på Bartlett. Vet ikke hva det skal bety jeg. Han læreren gikk selvfølgelig på Bartlett. Eller skal jeg høre på den danske læreren min som gikk i København og som sier at skolen er kjempebra og mer avslappet enn i London - men bra likevel og at hun vil absolutt anbefale den. Jeg elsker jo London så langt, men litt usikker på om jeg er klar for et sinnsykt tempo neste tre årene eller om et litt lugnere sykle til skolen hver dag i Køben- liv er bedre for meg.
Er ikke helt lett det her. Tror nok jeg vet svaret når jeg står der med alternativene foran meg. Liker i grunnen London Met. bedre og bedre. Men så virker jo AA veldig bra også. Og København, fine byen, nydelige skolen i gamle fabrikkbygninger (eller noe i den dur) Vi får se!

A Shoreditch Sunday

As I mentioned, I was walking around in Shoreditch last Sunday, looking for small bits of nature in a big city. I found lots of nature - but also many other things and places that I thought were beautiful. Here's a little collection for your enjoyment - have a good week!



















A club/bar/restaurant of some kind in Hoxton. Whole facade is covered with different fabrics - see blogpost 'Hverdagen litt lenger nord...'



















This is probably the least posh place in London - but I love it. Imagine everything that has happened here - the people going in and out of the door, deciding if they need to ring 'office' or 'stores', having a smoke outside a fresh April afternoon...











Shop interior.
















When I was taking pictures of this beautiful old warehouse in Bishopsgate, a man came over telling me to take lots while I had the chance; it's about to be torn down, apparently. Such a shame, it really is lovely - and a lot more interesting than the new glass boxes they're building further down the same street.












Liverpool Street.

Hverdagen litt lenger nord...

Tusen takk for din nydeligste blogpost så langt, Hannah - er det jeg sier; du må begynne å skrive bøker. Må jo svare med Londonlivet jeg da. Skal prøve å få det litt bra..

Hverdagen i London er "Hiya, sweetheart, you alrigh'?". Sitte i et hjørne på tuben med ipod og kikke på alle menneskene som kommer fra hele verden og har utrolig ulike familier, oppfatninger av folkeskikk, historie, tradisjoner, liv... Hverdagen i London er å ikke måtte tenke på å passe inn så mye lengre, for her er ikke en identitet fits all. Stå opp ganske tidlig å tenke over hva jeg trenger for hele dagen fordi jeg aldri er innom hjemme i løpet av dagen. Prøve å finne et nytt sted å spise lunsj som aller helst har maten til thaimat-vognen i Brick Lane men et lokale som er varmere enn noen stoler satt ut på parkeringsplassen. Vandre rundt i Shoreditch på utkikk etter små fliker av natur i asfaltjungelen, men finne masse annet rart som man smiler av. Stikke bort på jobben fordi jeg tilfeldigvis er i nærheten og si hei til Louise og Sebastian som holder på å stenge sjappa etter en rolig søndag. Flire av folk som tror de er kule, men som blir litt lost i en storby der ingen bryr seg om hva slags klær man går med. Begynne å prate med franskmannen (i handlekurven hans: flaske rødvin, en baguette, tre ulike typer ost og klementiner) som står foran meg i køen på Waitrose som blir så utrolig glad fordi ingen fremmede har pratet med han siden han flyttet til London for halvannet år siden. Hverdagen i London er å være på vei mot et tomt sete på tuben med en avis slengt på, da mannen som sitter ved siden av tar vekk avisen for at jeg skal sette meg der.

Michael Jackson igjen

Og her - en liten smakebit fra livet i London:

http://www.youtube.com/watch?v=X6EDAZ3crdY

Dette er paa District Line.

beste gruppen

Sitter paa skolen naa, tar en pause for aa tine og toerke etter en veldig vaat oekt i Hampstead. Vi skulle bare finne horisonten i bildet, og trengte fantastiske telelinsen jeg fikk til jul av m&p for aa se gresstustene ordentlig - den hadde vi ikke paa tirsdag. Ene i gruppen min har samme kamera som jeg har, saa vi kan bare bytte rundt paa linser og kameraer - veldig elegant. Saa i allefall, vi maatte tilbake i dag. Vi var effektive og det gikk paa omtrent en time- halvanne, men da var vi helt gjennomvaate alle tre. Det var ganske sterk vind, circa 5 grader og MYE regn. Stedet vaart er en gressbakke med en gjoermesti som gaar ned midt i. Veldig sjarmerende om sommeren, ikke fullt saa sjarmerende i dag. Det pleier aa vaer masse folk der, i dag saa vi en person hle dagen. Det sier litt om vaeret, tror jeg. Gjennomvaate, frosne, alle tingene var vaate, fulle av gjoerme - ja.. Tror ikke jeg har vaert saa vaat siden jeg bodde i Bergen. Litt deilig egentlig, naa naar jeg begynner aa bli varm igjen. Flinke studenter som vi er dro vi rett til skolen, og skal lage masse tegninger ut fra all informasjonene vi har samlet siste ukene. Vi har garantert glemt et vesentlig maal eller to, men det faar saa vaere. Det er litt hardt aa vaere beste gruppen iblant...

Michael Snow og Wavelength

Googlet Michael Snow og Wavelength, og viser seg at den versjonene jeg så er en han ga ut i 2002 som heter 'WVLNT' (Wavelength For Those Who Don't Have The Time) og er altså kortet ned til 15 minutter. I denne versjonen er flere lag av filmen lagt oppå hverandre, så resultatet bli ganske annerledes enn 1967-originalen. Må se den en gang også. Ellers kåret nr. 87 i 2001 Village Voice kritikernes liste over '100 Greatest Films of All Time' og 'preserved as a "masterwork" by the Audio-Visual Preservation Trust of Canada'.* Er visst andre som liker denne filmen også...






*Wikipedia, http://en.wikipedia.org/wiki/Wavelength_%281966_film%29

(fotnote)

Leste akkurat gjennom siste blogpostene mine, og må medgi at jeg er blitt litt nerdete. De av dere som syns det er kjedelig trenger ikke kommentere altså. Jeg skjønner at masse filmtitler og bilder jeg har tatt selv er for spesielt interesserte...

Hampstead, foto og film

I dag var aller siste dagen av hele fotoprosjektet - som dere ser resultatet av nedenfor. Mye fint folk hadde laget - vi skal visst stille det ut i Spring House som er Department of Architecture and Spatial Design på London Met. Nå blir det litt pause på skolen; neste semester starter egentlig neste uke, men da reiser jo vi på field trip til Madrid, så vi begynner ikke på nye prosjekter før uken etter det igjen. Helt pause er det ikke, er jo i tillegg Hampsteadprosjektet som vi er midt oppi nå (for de av dere som var bekymret for at jeg skulle ha lite å gjøre) Vi har til og med fått en stamkafe i Hampstead Heath - eieren der vil at vi skal hjelpe han å 're-design' sjappa. Vi tenker fortsatt på det... Har egentlig ikke så mye å fortelle ellers, jeg har 'oppdaget' biblioteket på skolen - er selvfølgelig flere bibliotek på et så stort universitet som London Met., men vi har altså et veldig fint et to etasjer under klasserommet. De har en ikke så verst video- og dvdsamling, med litt nye filmer, en del gamle filmer og en del kunstfilmer. Veldig gøy å kikke i hyllene der; i dag tok jeg med meg 'Bully'(Larry Clark, 2001), 'The 400 Blows' (Francois Truffaut, 1961) og 'Comedie de l'Innocence' (Raoul Ruiz, 2000). Uten tv blir det mye film, bra og mindre bra - men da er det iallefall noen lunde bevisste valg av hva jeg ser - det er det jo ikke alltid med en tv til ens disposisjon. Så forresten en ganske fin kunstfilm av Michael Snow i går, Wavelength fra 1967. Tror den egentlig varer i 45 minutter der han bare zoomer inn kjempesakte. Høres kjedelig ut, men er mange lag med bilde og lyd, og er veldig vakker. Jeg så en 15 minutters versjon (syns den var lang nok), folk som er spesielt interesserte burde se den.

Med det er det rett til sengs, med en full dag i Hampstead i morgen å se frem til

Knowing London

Photomodule: Final hand-in 30/01/08
Make a series of 4-6 photographs (A4) and a text printed on a piece of coloured A4 paper.

A city of asphalt, stone, metal and glass – built by humans.

Stop building, and nature will quietly creep in, almost unnoticed, and start taking over.

Portfolio samples, random order

se for deg at hele klasserommet er dekket av leire, hvordan hadde det blitt nedslitt da?

tegning og fotografier




















studie av leireavtrykk
knyttneve i bordet

kull, oljepastell og penn



















skisser av et eple, fem biter
blyanttegning





















Jeg ga alle i klassen et eple som de fikk ta en bit av. Så tok jeg gipsavstøpninger av alle eplene. Resultatet der du her, ble 16 små skulpturer, alle av epler men likevel er alle litt forskjellige.

fotografi


















bit av eple nr. 15

materiale: gips
fotografi




















studie av avstøpning av munnen min, av alginate


tegning




















avstøpning av innsiden av hånden min

fotografi
materiale: alginate