Kollektivets små gleder

Ja, da har vi herved hatt vårt første møte i kollektivet - med alle til stede. Siden vi flyttet inn samtidig i september altså. Første møte. Det begynte med at mine kjære naboer, det greske kjæresteparet, kom til meg og Alice (min andre litt kjærere nabo) med en vaskeliste. Det endte med at greske mannen måtte holde tilbake kjæresten sin med makt for at ikke hun skulle slå meg, at hun gikk ned til resepsjonen for å snakke med vakten (som ikke kommer på jobb før i morgen tidlig), og at kjæresten hennes måtte, etter at de hadde gått tilbake på rommet sitt, komme ut til meg og Alice for å beklage at det hadde endt slik (det var først etter at jeg hadde beklaget for noe jeg ikke var helt sikker hva var) på vegne av han og kjæresten fordi hun var plutselig 'not well'. Han måtte også oversette det kjæresten sa til han på gresk, mens vi hadde 'møte', med Alice og meg til stede - som jo ikke snakker gresk. Er det bare meg, eller er det litt uhøflig å snakke et språk som halvparten av tilstedeværende ikke forstår? Da jeg prøvde å forklare greske damen at jeg syns det var litt uhøflig holdt hun på å fly på meg igjen. Uffda, kanskje jeg traff et sårt punkt?

For lesere som ikke kjenner meg; nå tror dere sikkert jeg er en queen bitch. For de av dere som kjenner meg vet dere at jeg prøver så godt jeg kan å komme godt overens med alle rundt meg (spesielt se jeg ikke kjenner så godt) og at det kanskje har mer med at jeg, av prinsipp, ikke ville gå med på grekernes lille 'rota' som ville endt med at JEG hadde ryddet opp DERES boss på kjøkkenet, i kombinasjon med et veldig lett antennelig sydlandsk temperament. 'Bosset deres' inkluderer fulle, svarte bossekker, matrester på gulvet, fettete komfyr - som jeg aldri bruker. Er ikke lett dette her. Urimelig som jeg er, mente jeg da at alle burde rydde opp etter seg selv, og i forhold til hvor mye man bruker fellesarealene. Det var ikke så godt motatt, mitt yndlingskjærestepar mener da at alle skal vaske like ofte og like steder, helt uten sammenheng med hvem man da vaker opp etter - seg selv eller naboen. Og damen som lar en panne full av frityrolje stå to uker på platen, uten lokk, mente at jeg var 'dirty' fordi toasteren jeg bruker har smuler på. Jeg har virkelig prøvd å være hyggelig. Men nå gidder jeg ikke lengre. Blir spennende å se om hun har roet seg ned til mandag, når jeg kommer tilbake fra Madrid, og vi skal møte manageren eller noe sånt. Det kan bli gøy!