Dag 1
Jeg har hostet i tre uker, ligger i sengen med feber for tredje gang i løpet av den tiden, hoster opp gult slim og føler meg ikke helt pigg. På tide å se en lege. Jeg så 'Sicko' (Michael Moore's noe subjektive dokumentar om det amerikanske helsevesen versus det britiske/franske. Gjett hvilket land som vant.) og har om ikke høye så iallefall visse forventninger til det britiske helsevesenet, NHS (National Heatlhcare System). Jeg finner glad og fornøyd ut NHS har en hjemmeside som man bare kan gå inn på, taste inn postkoden, så finner de nærmeste kontor. Jeg skriver ned adressen, som er i Camden Road - fem minutter unna - og går ut. Etter å gått litt rundt, var ikke så lett dette her, finner jeg noe som ser ut som et kontor. Det er litt mørkt, og det var nå veldig høyt og spisst gjerde rundt parkeringsplassen, men... Det ser iallefall veldig offentlig ut; brosjyrer, plastikkblomster, lysrør... Ser folk sitte og vente innenfor - og går helt rundt før jeg finner inngangen. Skal til og gå inn da jeg ser et skilt med pil inn bygningen jeg står ved: Holloway Prison. Offentlig ja, men ikke helt den institusjonen jeg var på jakt etter. Finner tilslutt legekontoret som er nytt og fint, stor resepsjon med festlig farget fasade i glass - dette ser lovende ut. Ikke så lang kø heller - og et stort skilt ved inngangen: We are currently accepting new patients. Strålende! Blir nesten litt flau der jeg står, over hvor skeptisk jeg var. Dette er jo kjempefint! Jeg går bort til damen i resepsjonen og spør pent om de tar imot nye pasienter. 'Where do you live?'
'Holloway Road'
'Postcode?'
'N7' Damen taster litt på dataen.
'Ok, you don't belong in our area.' Damen peker på et lite kart som er klistret på disken, en firkant som går helt bort til veien min, men ikke over er markert i gult. 'Try up at the Northern Health Centre.'
'Ok, where's that?'
'Holloway Road'
'But, um...That's a long road, do you know where in Holloway Road?'
'By the Odeon, there's a pub there to, can't remember what it's called.'
'Oh, the Odeon, ok. Thankyou.'
The Odeon er like ved meg, så jeg går hele veien opp igjen også videre, og finner det etter å ha spurt damen på apoteket om veien. Hun var litt mer presis enn resepsjonsdamen.
The Northern Health Centre er et stort og stygt slott-aktig murbygg, ganske mørkt inne, men det ser rent ut iallefall. Lite kø der også, så jeg går og spør i resepsjonen om jeg hører til hos dem. Jeg er nå circa like nærmt hjemme som forrige kontor, bare i motsatt retning. Igjen spør de om postkoden min og igjen blir jeg sendt videre. Denne damen mener at jeg hører til Holloway Medical Centre, som er '250 - 300 yards down the road'. 300 yards skulle bli 270 meter, to minutter å gå, kanskje? Jeg går nedover Holloway Road i fem minutter, og er kommet litt forbi der jeg bor da jeg går inn til Boots for å spørre om de vet hvor det er. Kanskje jeg hadde gått fordi det? Der er de kjempehyggelige og slår opp leger i Holloway Road for meg. Der er et som heter Holloway Medical Centre som er nummer 149, og et som heter Holloway Medical Clinic i nummer 94. 'But we're in 410 now, so its quite far down.' Ok, så var litt lengre enn '300 yards' da. Jeg går i femten minutter til og finner Holloway Medical Clinic først - ganske nedslitt fasade med en skitten dør - men nei. Ikke de heller vil ha meg. Jeg går videre til Holloway Medical Centre (Sliten fasade, flekkete vegg-til-vegg teppe, arkivsystem fra 70-tallet) snakker med damen der, hun får adressen min, men nei. Jeg hører ikke til hos dem heller. Men kanskje jeg ville prøve The Village Practice i Seven Sisters Road (gaten som krysser Holloway Road der jeg bor). Hun skriver det opp på en lapp til meg og jeg går hele veien opp igjen. Inn Seven Sisters Road, går i fem minutter innover uten å finne noe. Spør på lokale pubben og får forklaringer; det viser seg at The Village Practice faktisk ikke ligger i Seven Sisters Road, men to gater lengre ned. Jeg finner det tilslutt, går inn og spør - nei. Ikke der heller. Men det er klart jeg kan få time hos dem selv om jeg ikke er deres pasient. Ikke noe problem. Jeg må bare vente en uke. Jeg sier at det kan jeg ikke, og hun gir meg en internettadresse som jeg kan finne nærmeste legekontor på. Ikke NHS sin, men www.findmynearest.uk. Var dette min feil da? Som hadde sett etter en lege på NHS sin hjemmeside? Litt fortvilet og veldig sliten går jeg hjem, tre timer er gått siden jeg gikk ut døren hjemme. I resepsjonen hjemme spør jeg damen om hun vet om hvilken lege som hører til min adresse, og får vite at det er Holloway Medical Centre. Jeg foklarer at jeg har allerede vært der, men hun gir meg noen NHSskjema og sier at de alltid pleier å ta studentene fra The Arcade, så jeg burde bare gå tilbake og forlange en lege. Så da gjør jeg det da. Går hele veien tilbake (15 min føles langt når man egentlig skulle vært i sengen) og sier at 'jeg snakket med damen i resepsjonen min og hun sa at dere pleier å ta inn oss...' legekontordamen avbryter meg og sier en en litt sint tone 'but you only said your address (det var det hun spurte om) not that you live at The Arcade! You have to say that then.' og det hele ender med at jeg, som ikke har sagt et pip, og har gått hele veien til village practice og hjem og tilbake, beklager at jeg ikke sa hva huset jeg bodde i het, at jeg ikke visste at det betydde noe og kunne jeg være så snill å få registrere meg som pasient hos dem. Jeg fikk beskjed om å fylle ut skjemaet, gjorde det, og fikk registreringstime neste morgen.
Dag 2
Møter opp i god tid til timen min klokken 11, og får tid til å se ordentlig etter. Støvete vinduer. Litt kult bord med blad og aviser(men bare fordi det er så gammelt at det er retro). Oppslagstavle med litt brosjyrer, litt handskrevne og litt printet ut fra dataen og tusjet over - ene forteller meg at jeg ikke har mer enn fem minutter hos legen og at jeg ikke får lov å snakke om noe annet enn det timen var bestilt for. Andre var 'Is it a long time since you had you last SMEAR? Do you SMOKE? Do you have SEX? You may have c.... (husker ikke) cancer.' Veldig oppløftende. Grønne plaststoler er stilt opp langs veggen, jeg kikker ned og gulvet er (selvfølgelig) dekket av et nedslitt, grått vegg-til-vegg teppe FULLT av ubestemmelige flekker. Små flekker, store flekker, mørke flekker, lyse flekker, hele kolonier av flekker... Jeg hever blikket, svelger, og går bort til damen for å fortelle at jeg er her. Navn, tid .... Ja, det stemmer. Hun gir meg en plastbeholder, jeg ser spørrende på henne.
'You can go in there and do it. Wrap it in paper.'
'Is it a urine test??'
Hun nikker. Ehm...ok. Urinprøve? For en halsbetennelse? Greit. Jeg går inn og tisser i boksen, skal til å gi den til henne (godt skylt, såklart) men nei. Jeg får beskjed om å pakke den inn i dopapir og holde den til hun er klar til å se meg. Så da sitter jeg der, i den grønne plaststolen og kikker ned på det flekkete teppet, febersvett og med urinprøven i fanget. Får komme inn til sykepleieren/damen i resepsjonen etter et kvarter, hun måler og veier meg, tar blodtrykket stiller meg noen spørsmål (litt irritert over at mitt svar at jeg trente en til to ganger i uken, men ikke siste to ukene ble til 'avoids excercise' på skjemaet hennes) og det hele er over på ti minutter. Jeg får ny time neste dag. Ingen ledig i dag? Nei, det er overhodet ikke mulig.
Dag 3
Jeg kommer fem minutter før avtalen. Sier fra at jeg har kommet, venter to minutter, svisj inn, ja, du har en halsinfeksjon, stetoskop (heter det det?) på ryggen, du får penicillin kom tilbake for en resept til hvis ikke du er helt frisk om en uke, svisj ut ingenting å betale rett til boots medisin 6 pund og jeg er hjemme 45 minutter etter at jeg gikk ut. Ok, så da er det greit - når du først har kommet deg inn i systemet. Veldig effektivt, lege med påklistret smil, javel - men han gjorde jo jobben sin og nå er jeg forhåpentligvis bra igjen snart. Bra jeg ikke hadde noe vanskeligere å snakke med legen om - men han hadde sikkert fikset medisiner for det også. Men nå skal jeg slutte å være så kritisk, egentlig er jeg veldig lettet over at alt er sorted out, og krysser fingrene for at jeg ikke blir syk igjen på en stund.
6 comments:
Stakkars Andrea, det hørtes ut som en forferdelig opplevelse. Og at du de siste to ukene ikke har trent blir til "avoids exercise" får meg til å smile litt og minnes en gang jeg hadde time på en poliklinikk. Der var der en student som skulle snakke med meg. Vi snakket, og hun skrev journal. Så kom legen inn, og hun gikk gjennom det hun hadde skrevet mens jeg hørte på. La meg kort si at det hadde ingen åpenbar sammenheng med det jeg hadde sagt...
God bedring, vennen min, håper det går bedre etterhvert. Begynner å skjønne motstanden mot NHS i UK.
love auntie k,xxx
kostelig beskrivelse, og en jeg kan forestille meg stemmer godt, høres mye ut som bath på begynnelsen av 90-tallet som vi kjenner godt. håper du blir raskt bra nå. skal du også ta mandlene kanskje? hva med aa; har du vært der nå? papa
hehe, ja - og Holloway med. centre har nok ikke forandret seg mye siden 1990 heller... Litt stresset med AA-intervjuet som var avtalt i morgen, har ikke fått gjort last touch på portfolioen og er fremdeles ikke akkurat i toppform og klar til å imponere panelet - så jeg ringte i dag for å høre om der var noen mulighet for å utsette intervjuet. Hyggelige Alice som er inntaksansvarlig (føler jeg kjenner henne litt etterhvert) svarte ikke, og da hun ringte opp igjen hørte ikke jeg mobilen, så hun sa at jeg kunne få nytt intervju uten at det ville påvirke søknaden min, men at de ikke hadde noe ledig tid før i mai, og at hun da regnet med at jeg ikke kom i morgen. Først tenkte jeg mai, oi det var jo veldig lenge til, men så slo det meg at det bare er til min fordel - da har jeg masse nytt å putte i portfolioen, og vet sikkert mye mer arkitektfagting (og ord) enn nå. Slo meg hvor mye jeg har lært bare siden jeg begynte i september. Så ja, egebtlig veldig fornøyd med det. Fikk ikke intervju på Bartlett da, så da er det Uni of East London og London Met igjen.
london met høres mye bedre ut enn london east, det er vel noe alle vet! da ender du opp som en eastenders, det er vel ikke akkurat et mål. da er valget klart! får du oppgradert hybelen til neste år, regner med at det ikke blir noe med hannah? papa
ja, da blir det london met eller aa. oppgradering vet jeg ikke, hyggeligere flatmates må jeg få til. men tenkte å gå på east london-intervjuet uansett, så jeg ser hva det går i liksom.
Håper penicillinen har begynt å virke!? Tatt i betraktning det store folketallet, synes jeg egentlig ikke NHS er ille - men at du ikke kunne fikset alt dette pr telefon fremfor å traske i timesvis langs støvete gater med halsinfeksjon og feber, det skjønner jeg ikke! Min erfaring med NHS var helesøster i Freshford. Der var det plenumssamlinger ved kontrollen (veldig effektivt og åpnet vel heller ikke for de personlige samtalene) og det faktum at Cilie var "totally breastfed" i en alder av 6-7mdn var offer for mye oppmerksomhet "this is Cecilie and she is TOTALLY breastfed" og skepsis. For å si det slik, jeg fikk tett oppfølging en stund der, med det engelske barnevernet som potensiell oppfølger i det offentlige helsevesenet. Tilslutt konkluderte de med at barnet, altså din lillesøster, virket usedvanlig healthy og at dette vel var sære skandinaviske vaner. Så utfra en redsel for diskriminering av utlendinger gikk jeg fri. mamma xxx
Post a Comment