Kollektivets små gleder

Ja, da har vi herved hatt vårt første møte i kollektivet - med alle til stede. Siden vi flyttet inn samtidig i september altså. Første møte. Det begynte med at mine kjære naboer, det greske kjæresteparet, kom til meg og Alice (min andre litt kjærere nabo) med en vaskeliste. Det endte med at greske mannen måtte holde tilbake kjæresten sin med makt for at ikke hun skulle slå meg, at hun gikk ned til resepsjonen for å snakke med vakten (som ikke kommer på jobb før i morgen tidlig), og at kjæresten hennes måtte, etter at de hadde gått tilbake på rommet sitt, komme ut til meg og Alice for å beklage at det hadde endt slik (det var først etter at jeg hadde beklaget for noe jeg ikke var helt sikker hva var) på vegne av han og kjæresten fordi hun var plutselig 'not well'. Han måtte også oversette det kjæresten sa til han på gresk, mens vi hadde 'møte', med Alice og meg til stede - som jo ikke snakker gresk. Er det bare meg, eller er det litt uhøflig å snakke et språk som halvparten av tilstedeværende ikke forstår? Da jeg prøvde å forklare greske damen at jeg syns det var litt uhøflig holdt hun på å fly på meg igjen. Uffda, kanskje jeg traff et sårt punkt?

For lesere som ikke kjenner meg; nå tror dere sikkert jeg er en queen bitch. For de av dere som kjenner meg vet dere at jeg prøver så godt jeg kan å komme godt overens med alle rundt meg (spesielt se jeg ikke kjenner så godt) og at det kanskje har mer med at jeg, av prinsipp, ikke ville gå med på grekernes lille 'rota' som ville endt med at JEG hadde ryddet opp DERES boss på kjøkkenet, i kombinasjon med et veldig lett antennelig sydlandsk temperament. 'Bosset deres' inkluderer fulle, svarte bossekker, matrester på gulvet, fettete komfyr - som jeg aldri bruker. Er ikke lett dette her. Urimelig som jeg er, mente jeg da at alle burde rydde opp etter seg selv, og i forhold til hvor mye man bruker fellesarealene. Det var ikke så godt motatt, mitt yndlingskjærestepar mener da at alle skal vaske like ofte og like steder, helt uten sammenheng med hvem man da vaker opp etter - seg selv eller naboen. Og damen som lar en panne full av frityrolje stå to uker på platen, uten lokk, mente at jeg var 'dirty' fordi toasteren jeg bruker har smuler på. Jeg har virkelig prøvd å være hyggelig. Men nå gidder jeg ikke lengre. Blir spennende å se om hun har roet seg ned til mandag, når jeg kommer tilbake fra Madrid, og vi skal møte manageren eller noe sånt. Det kan bli gøy!

Skolemaset...

Det er ikke lett, dette med å finne ut hvilken skole man vil gå på. Jeg har jo mine topp tre- fire som det står mellom, og ennå har jeg jo ikke fått en plass på noen av dem. Men la oss nå late som at det er tidlig juni, og jeg har fått tilbud om plass på AA (architectural association, ikke det andre som du tenkte), Bartlett (University College of London), London Metropolitan University (som er der jeg går nå), og arkitektskolen i København. Skal jeg da høre på ene læreren min som tok masteren sin på AA som mener det er rette skolen for meg, og helt fantastisk. Denne skolen har i tillegg et veldig godt renome i utlandet (som feks i Norge) og visstnok veldig gode arrangementer og forelesninger. Eller skal jeg høre på andre læreren min, som mener AA er litt for intellektuelt og ikke praktisk nok, og som syns Bartlett eller London Met. er stedet - iallefall for bacheloren. London Met er visstnok i vinden for tiden, og studenter herfra har vunnet mange konkurranser i det siste. I tillegg er i følge ham 1-årskullet på Bartlett mye bedre enn samme kullet på AA, men London Met kanskje ennå bedre, ettersom han kjenner sjefen for inntak på Bartlett og vet at han faktisk sa nei til noen av de som kom inn på Bartlett. Vet ikke hva det skal bety jeg. Han læreren gikk selvfølgelig på Bartlett. Eller skal jeg høre på den danske læreren min som gikk i København og som sier at skolen er kjempebra og mer avslappet enn i London - men bra likevel og at hun vil absolutt anbefale den. Jeg elsker jo London så langt, men litt usikker på om jeg er klar for et sinnsykt tempo neste tre årene eller om et litt lugnere sykle til skolen hver dag i Køben- liv er bedre for meg.
Er ikke helt lett det her. Tror nok jeg vet svaret når jeg står der med alternativene foran meg. Liker i grunnen London Met. bedre og bedre. Men så virker jo AA veldig bra også. Og København, fine byen, nydelige skolen i gamle fabrikkbygninger (eller noe i den dur) Vi får se!

A Shoreditch Sunday

As I mentioned, I was walking around in Shoreditch last Sunday, looking for small bits of nature in a big city. I found lots of nature - but also many other things and places that I thought were beautiful. Here's a little collection for your enjoyment - have a good week!



















A club/bar/restaurant of some kind in Hoxton. Whole facade is covered with different fabrics - see blogpost 'Hverdagen litt lenger nord...'



















This is probably the least posh place in London - but I love it. Imagine everything that has happened here - the people going in and out of the door, deciding if they need to ring 'office' or 'stores', having a smoke outside a fresh April afternoon...











Shop interior.
















When I was taking pictures of this beautiful old warehouse in Bishopsgate, a man came over telling me to take lots while I had the chance; it's about to be torn down, apparently. Such a shame, it really is lovely - and a lot more interesting than the new glass boxes they're building further down the same street.












Liverpool Street.

Hverdagen litt lenger nord...

Tusen takk for din nydeligste blogpost så langt, Hannah - er det jeg sier; du må begynne å skrive bøker. Må jo svare med Londonlivet jeg da. Skal prøve å få det litt bra..

Hverdagen i London er "Hiya, sweetheart, you alrigh'?". Sitte i et hjørne på tuben med ipod og kikke på alle menneskene som kommer fra hele verden og har utrolig ulike familier, oppfatninger av folkeskikk, historie, tradisjoner, liv... Hverdagen i London er å ikke måtte tenke på å passe inn så mye lengre, for her er ikke en identitet fits all. Stå opp ganske tidlig å tenke over hva jeg trenger for hele dagen fordi jeg aldri er innom hjemme i løpet av dagen. Prøve å finne et nytt sted å spise lunsj som aller helst har maten til thaimat-vognen i Brick Lane men et lokale som er varmere enn noen stoler satt ut på parkeringsplassen. Vandre rundt i Shoreditch på utkikk etter små fliker av natur i asfaltjungelen, men finne masse annet rart som man smiler av. Stikke bort på jobben fordi jeg tilfeldigvis er i nærheten og si hei til Louise og Sebastian som holder på å stenge sjappa etter en rolig søndag. Flire av folk som tror de er kule, men som blir litt lost i en storby der ingen bryr seg om hva slags klær man går med. Begynne å prate med franskmannen (i handlekurven hans: flaske rødvin, en baguette, tre ulike typer ost og klementiner) som står foran meg i køen på Waitrose som blir så utrolig glad fordi ingen fremmede har pratet med han siden han flyttet til London for halvannet år siden. Hverdagen i London er å være på vei mot et tomt sete på tuben med en avis slengt på, da mannen som sitter ved siden av tar vekk avisen for at jeg skal sette meg der.

Michael Jackson igjen

Og her - en liten smakebit fra livet i London:

http://www.youtube.com/watch?v=X6EDAZ3crdY

Dette er paa District Line.

beste gruppen

Sitter paa skolen naa, tar en pause for aa tine og toerke etter en veldig vaat oekt i Hampstead. Vi skulle bare finne horisonten i bildet, og trengte fantastiske telelinsen jeg fikk til jul av m&p for aa se gresstustene ordentlig - den hadde vi ikke paa tirsdag. Ene i gruppen min har samme kamera som jeg har, saa vi kan bare bytte rundt paa linser og kameraer - veldig elegant. Saa i allefall, vi maatte tilbake i dag. Vi var effektive og det gikk paa omtrent en time- halvanne, men da var vi helt gjennomvaate alle tre. Det var ganske sterk vind, circa 5 grader og MYE regn. Stedet vaart er en gressbakke med en gjoermesti som gaar ned midt i. Veldig sjarmerende om sommeren, ikke fullt saa sjarmerende i dag. Det pleier aa vaer masse folk der, i dag saa vi en person hle dagen. Det sier litt om vaeret, tror jeg. Gjennomvaate, frosne, alle tingene var vaate, fulle av gjoerme - ja.. Tror ikke jeg har vaert saa vaat siden jeg bodde i Bergen. Litt deilig egentlig, naa naar jeg begynner aa bli varm igjen. Flinke studenter som vi er dro vi rett til skolen, og skal lage masse tegninger ut fra all informasjonene vi har samlet siste ukene. Vi har garantert glemt et vesentlig maal eller to, men det faar saa vaere. Det er litt hardt aa vaere beste gruppen iblant...

Michael Snow og Wavelength

Googlet Michael Snow og Wavelength, og viser seg at den versjonene jeg så er en han ga ut i 2002 som heter 'WVLNT' (Wavelength For Those Who Don't Have The Time) og er altså kortet ned til 15 minutter. I denne versjonen er flere lag av filmen lagt oppå hverandre, så resultatet bli ganske annerledes enn 1967-originalen. Må se den en gang også. Ellers kåret nr. 87 i 2001 Village Voice kritikernes liste over '100 Greatest Films of All Time' og 'preserved as a "masterwork" by the Audio-Visual Preservation Trust of Canada'.* Er visst andre som liker denne filmen også...






*Wikipedia, http://en.wikipedia.org/wiki/Wavelength_%281966_film%29