Helg i Oslo

Så deilig det var å være tilbake i Oslo! Overrasker meg selv egentlig, jeg er jo bergenser, jeg skal jo ikke like Oslo. Men nå er det for sent. Det er gjort. Jeg er blitt glad i Oslo, og får en warm fuzzy feeling inside når jeg tenker på byen. Så ja, blir nok i allefall en tur til etter jul. Nå tror jeg nok at mye av det jeg kom på at jeg savner i London da jeg var i Oslo er mer norske enn osloske ting, men likevel. Deilig var det uansett.

Jeg stod opp grytidlig lørdag morgen, og var i Oslo rundt ett. Helt utkjørt etter en lang uke sov jeg i et par timer i nyoppredd, rent sengetøy og veldig myke sengen til Thea, som jeg fikk lov å bo hos for helgen. Ja, før det spiste vi forresten lunsj, deilig norsk lunsj med ferskt grovbrød, godt pålegg, frukt og kaffe. Nam! Om kvelden var det duket for julebord hos Ola, med masse hyggelige folk som jeg ikke kjente fra før av, men som var lett å bli kjent med over god mat og vin. Festen var lang og fuktig, og halve søndagen gikk med på å sove ut rusen, etterfulgt av Theas spesial: Bacon med sprinkle of egg (se bilde). Etter frokost/lunsj dro jeg til mitt kjære eks-kaffebrenneri hvor alt var som jeg husket det; varmt og koselig med samme kundene og skjønne baristaer, Og jeg fikk til og med å lage kaffe i tjue minutter, Det var stas, og jeg hadde visst ikke helt glemt gamle kunster. Jeg var innom Lallakroken for å hente kamera, ring, vekt og rosekopp, og møtte mine kjære ekskollegaer Adele og Jimmy på kafe etterpå. Leonard Cohen, stearinlys og søndagsaviser, kaldt ute og varmt inne... Det var fint ja. Etter det (for intensivt program er nødvendig med bare to korte dager til disposisjon) dro jeg til Sigurd og så film med Thea og Ola der. Veldig hyggelig, om noe uforståelige siste ti minutter av filmen (den var fransk). Hjem og sove, og opp halv fem neste morgen for å rekke 6.50-flyet til Stansted.



Tusen takk for meg, Thea, utrolig koselig å være på besøk - du er en dyktig vertinne. xx

Fotogalleri: Paris

Nydelige Hannah

Fransk gatekunst.

Jeg er glad for å endelig være fremme etter en strabasiøs reise fra London.

Hannah er fransk på kafé.

Dette er det nærmeste vi kom Eiffeltårnet, som er den lille grå stangen dere ser bakerst i bildet.

Utrolig skjønne vi er da...!



Centre Georges Pompidou, som åpnet i 1977, tegnet av Renzo Piano, Richard og Sue Rogers, Edmuns Happold og Peter Rice. Bygningen er 'vrengt', dvs alle funksjonene, som rulletrapper, kabler, rør etc er på utsiden av bygget, og fargekodet, med blått for vann, gult for strøm, rødt for transport og grønt for luft. Navnet er etter den franske presidenten fra 1969 - 1974, Georges Pompidou.



Hannah viser frem skolen til Gaspard, hennes au pairbarn.

London transport

Å være bussjåfør i London midt i rushtiden må være en stressende jobb. Jeg er sikker på at alle sjåførene utvikler en egen teknikk for å takle det; noen fokuserer på middagen de skal spise etter jobb, noen sier hei til alle passasjerene, noen er effektive - og noen hater jobben sin og oppfører seg deretter.

På bussen hjem i dag, var det en total idiot som satt bak rattet. Det er stappfullt på busstoppet og bussen fylles raskt opp. Alle har kommet på, og fått plass. Han gjør ingenting. Dørene står åpne. Etter et par minutter begynner folk å lure på hva som skjer, han sier ingenting. Spydige kommentarer fra passasjerene 'only six weeks till christmas, you've got plenty of time' og 'drive any faster now and you'll forget the next stop' etc. Jeg står ganske langt fremme, og ser at han bare sitter der, stirrer ut i luften, drikker sprite og sier ingenting. En av mine medpassasjerer spør hvorfor han ikke kjører, og det er fordi der er for mange på bussen. Men det trenger han vel ikke å opplyse om? Han gjør ingen mine til å si fra til folk som går på den fulle bussen. Tilslutt går to av og vi kjører etter ti minutter. Han kjører utrolig rykkete, og på siste stopp er det et veldig høyt og kontant 'all change last stop' noe som er utrolig ulikt engelskmenn, uten en eneste please eller thank you. Jeg håper han hadde en veldig dårlig dag...

Ja, nå må jeg bare beklage over manglende blogging, har hatt det utrolig travelt. Siden sist har jeg fått massasje av jobben, fått tilbake kameraet mitt, fått to nye prosjekt på skolen og fått mine to søstre på besøk (og med dem forsinket bursdagspresang, norske aviser, saltsild og adventskalender)

Onsdag begynte vi altså med et nytt prosjekt på skolen, vi skal lære research og jobbe i grupper. Vi har arkitekt og film som tema, og det skal ende opp i et essay på 2000 ord om noe innenfor det temaet. Spennende, og noe jeg føler jeg kan litt om allerede. Og da er det jo alltid litt lettere å komme i gang. Nytt fredagsprosjekt er '3d modelling'. Jeg hadde med gips og to store poser med epler, og lagde i løpet av dagen 17 9x9 firkanter med avtrykk av et eple med en bit i - et for hver student/lærer i rommet. Ble utrolig fint, og med navn på alle. Ser ut som halve epler med en slags svamp som stikker ut, og noen har avtrykk av tennene også. Nå som jeg har kamera igjen blir det sikkert litt mer bilder av hva som skjer på skolen og ellers.

På fredag kom Hannah og Cecilie, utrolig kjekt å se dem igjen! Og jeg fikk bursdagspresangen fra dem; en kjempefin (og stor) london arkitekturbok, masse cd-er som Hannah har laget og en nydelig vintageveske fra Paris. Og fra Kletteveien fikk jeg en adventskalender, norske aviser, en collage med familiebilder fra Blåsternes, saltsild og ifa. Tusen takk, m&p, setter veldig stor pris på det! Og gleder veldig til jul nå... :) Ja, også hadde Hannah med to flasker rødvin som skal drikkes med måte.

Vi hadde en strålende Londonhelg, en kort oppsummering:

Angel/Essex Road
Elena B&B
Holloway Road/rommet mitt
St. Paul's Cathedral
London Bridge
Themsen
Borough Market (x2)
The Globe
Millenium Bridge
D. Salcedo's installasjon i Turbine Hall, butikken og restauranten på Tate Modern
Kings Cross
Topshop
Diverse andre butikker i Oxford Street
Film i sengen min
Sunday Market i Brick Lane
Spitalfields Market
Jobben min
Diverse mens jeg var på jobb
Afternoon tea hos Rachel og de, med spode, lemon cake, pear upside down cake, crumpets, te og peis
Curzon (independent) kino i Soho og filmatiseringen av Brick Lane (M. Ali)
Sunday Roast, apple&rhubarb crumble med custard og øl (ikke det siste på Cilie, da - hun er sunn og drakk vann) på en pub i Soho
Piccadilly Circus
Euphorium Bakery i Upper Street

....og så tok Hannah toget tilbake til Paris, mens Cecilie shoppet (londonpresanger) og drakk te (og flapjack) på jobben min, før hun fløy hjem til Bergen.

Hatt en kjempefin helg, jenter - og gleder meg til juleferien!!

Nå har jeg masse arbeid å ta igjen (er ikke som om jeg får gjort noe annet mens tøttene er her), skal skrive om hus i filmer og lage gipsepler (det tar visst en stund før vi får lage hus og sånt).

Cilie har det gøy på busstoppet

Hannah på eksklusiv shopping i Holloway Road



Funky musikk ved Themsen, og veldig god lemon meringue tart på Borough Market

Helg

Ja, helgen er over og en ny uke har startet. Helgen min var fin - jobbet på lørdag og gikk ut og drakk øl med mine kjære kolleger etterpå, veldig hyggelig. Søndag gikk jeg ned til Upper Street (nærmeste hippe handle/restaurant/bar/kino/møbel- og designerklesbutikkgate, 10 min å gå fra meg), kjøpte frokost på Sainsbury's (wrap, smoothie og eple) og gikk litt rundt og så på folk, kjøpte en bok (som er knallgod, 'Sonny Liston was a friend of mine' av Thom Jones) og satte meg på buss nummer 43. Kjørte nedover forbi Moorgate, Bank Station og over London Bridge der endestoppet var. Så gikk jeg den lille turen langs Themsen til Tate Modern, er utrolig fint der, med restauranter, smau (med brostein og det hele!) forbi Shakespearteateret The Globe og Prison Museum, kjøpte en kaffe på veien som var god å ha i kalde luften (endelig kom høsten til London). På Tate var det et yrende folkeliv; turister, arty londonere, fiolinist på millenium bridge og i det hele tatt mye som skjedde. Er noen veldig gode utstillinger der nå, en om Louise Bourgeouis og hele hennes liv som kunstner, og den mye omtalte installasjonen til Doris Salcedo i Turbine Hall (inngangen på Tate Modern), som bare er en kjempestor sprekk som går langs hele gulvet. Jeg har (selvfølgelig) sett disse utstillingene før, men ville gå dit alene i ro og mak, og se igjen et bilde som vi skal skrive om i en oppgave til onsdag. Jeg skal også innrømme at det at jeg var på Tate igjen ikke var helt uten sammenheng med at jeg akkurat fikk mitt Tate Membership card i posten, som gir meg fri adgang til alle utstillinger og adgang til Members Room, som er en eksklusiv bar/kafe i sjette etasje (glasstilbygget for de som kjenner Tate) med fantastisk utsikt over byen og elven. Her satt jeg en god stund, i deilige skinnsofaer og en øl (igjen, ja..) leste bok, overhørte snobbete kunstfolk prate om utstillingene og gjorde litt notater og skisser. Og for alle dere som tenker at du, så deilig det høres ut, det skulle jeg gjerne sett, så kan det glede dere å høre at jeg har plus guest-medlemskap, så kan ta med meg en person inn.

Etter tate tok jeg bussen opp igjen til Upper Street og møtte to venner fra klassen på Tinderbox, som er en kaffebar med rosetter i kaffen som faktisk nesten er like fine som mine.. Hehe.. :) Så var vel i grunnen søndagen over, gikk hjem og spiste en skive før jeg la meg.

I dag har jeg vært på jobb, og hele dagen har egentlig gått med til det. Ja, også har jeg kjøpt flybilletter til Madrid, vi skal på tur dit med klassen i februar. Gleder meg!

Altså, bare en liten kommentar til dere som klager over for lite blogging : hvis dere snakker om bloggen som noe dere leser daglig, så skjønner jeg at ukentlig blogging er lite. Men jeg syns faktisk ogsp at jeg kan forvente litt mer kommentarer - er fire dager siden og 0 kommentarer. Dette er slapt, og dere skuffer meg, kjære lesere. Håper på forbedring på denne fronten. Det holder å bare si hei eller noe.

Hverdagslivet

Jeg fikk mail fra pappa, og han etterlyser hverdagsdetaljer.

du kan skrive fra

hybellivet på studenthjemmet

hvem bor der

hvordan spiser dere

hvordan er kjøleskapsrutinene

hvem vasker opp

er det kø i dusjen

hvor handler du mat

hva koster en pint

hvor kommer medstudentene fra

hvordan var teateret med rachel

hvordan fungerer det engelske banksystemet

og selvfølgelig det viktigste hva lærer du og hva gjør du på skolen

osv osv

Ja, ok. Jeg bor altså (som mer observante lesere kanskje har fått med seg) i The Arcade, som er studenthjem ('hall of residence') i Holloway Road. Holloway Road er nord-øst for sentrum, to stopp fra Kings Cross, og ti minutter unna Emirates Stadium (Arsenal). The Arcade har resepsjon og lange, smale, hvite ganger. Jeg bor i en leilighet med tre andre som jeg deler kjøkken, to dusjer og to toalett med. Det er en jente fra Kent, og et par fra Kypros. Fyren i paret sier lite bortsett fra når han kjefter på oss for bråk eller vasking, men jenten er litt hyggeligere. Alice fra Kent er en ganske stille jente; vi har vært og tatt en øl, og hun er koselig, men har vel egentlig ikke så mye til felles. I grunnen ser jeg lite til de jeg bor med, jeg er for det første lite hjemme, og leiligheten betår av en lang gang med alle rommene ved siden av hverandre, så er egentlig ikke sånn at vi henger sammen hjemme. Vi har litt rutiner, som vaskedager og denslags, og jeg har ennå ikke truffet på noen i dusjkø; de fra Kypros sover til ett hver dag, og Alice og jeg har forløpig unngått å komme samtidig til dusjen. På kjøkkenet har jeg en hylle i kjøleskapet, alle vasker opp etter seg selv. Jeg handler mat på enten Iceland, Morrisons eller Waitrose's, kvalitet og pris i stigende rekkefølge. De ligger ved siden av hverandre, og blir gjerne sånn Iceland for billige basics (melk, brød, ost), Morrisons for det meste annet, og Waitrose's for ting som syltetøy, te, pickles, pork pie og alt som er godt og ikke basic (og ikke finnes i norge). The beauty of it er at alt er billigere enn hjemme og at de har vin i butikkene. Ikke at jeg har kjøpt en flaske ennå, men fint å vite at man kan, at alt finnes på et sted. Ja, også har de veldig mye god frukt og grønnsaker, fruktdrikker som smoothie, lemonade og sånt - de gjør i grunnen skam på det norske utvalget på denne fronten. Og prisene kan være.. f eks et pund (11kr) for et kilo nydelige epler. Fem økologiske bananer - 50 pence. Hehe, og Weetabix 1,50 pund. For de som lurte på det.

Og en pint ligger på mellom 2 og 3,5 pund. Kommer litt an på hvor man går og hva slags øl. Og jeg som egentlig ikke er så glad i øl - det er så utrolig mye bedre her, du får aldri servert vassen ringnes i plastglass her borte. Og som at vinen i Paris er mye billigere enn ølet, er ølet mye billigere enn vinen her i England. Og kaffen? Forleden satt på jeg en superhipp bar i Upper Street, bestilte en americano - og fikk en av de beste jeg har smakt på lenge. Og prisen? 80 pence. Latterlig.

Så var det skolen. Vi er circa 30 stykker i klassen (det er både foundation in architecture&interior design og international foundation), med varierende engasjement og oppmøte hos studentene. Jeg har fått min lille 'gjeng' og om man kan snakke om noen hard kjerne, så er vel det oss. Er en svensk jente, to english blokes og en fra Sør-afrika. Jeg føler meg heldig som nesten med en gang ble kjent med folk som er seriøse med det de driver med, flinke og inspirerende. Står jeg fast med noe, hjelper det alltid å snakke med dem, og vi har det ganske gøy sammen. Ellers er det egentlig ikke så mange briter i klassen, de er fra hele verden; mange fra Midt-østen, en fra Japan, en danske, noen fra Polen, en fra Trinidad, og...ja. Hele spekteret egentlig, vi er litt av en gjeng.

Nå for tiden holder vi på med samme prosjektet som vi begynte med fredager, det skal innleveres nå på fredag. Alle gjør forskjellige ting, jeg holder på med en slags studie (og det skal bli kartlegging, eller 'mapping' når jeg finner ut hvordan) av hvordan flatene blir nedslitt. Det begynte med en nydelig men sliten skinnsofa i en pub like ved Brick Lane (nå har forresten filmen til boken 'brick lane' kommet!), og jeg har laget forskjellige avtrykk i leire, som jeg har tegnet og fotografert. Jeg vet ikke hvor interessant dere syns dette er, er vel sånn halvveis interessert i dette selv, men vi er, som læreren vår sa, 'thrown into the deep side of the pool', og jeg stoler på dem og regner med at jeg kommer klokere ut av det når jeg er ferdig.

Banksystemet er ikke så veldig effektivt, med ustilige lokaler og veldig tregt personale, men nå har jeg endelig fått engelsk bankkort (det gikk fortere da de fikk se det engelske passet mitt) så da slipper jeg vel å gå i banken så mye mer. Service er vel generelt litt daffere enn i Norge, bortsett fra når tips er inne i bildet; da blir de effektive gitt. Men stort sett blide og alltid med en 'allright there, love?' på lur, så er vel greit det. Og med ipod i lommen og mye rare folk å se på gjør det ikke noe om jeg må stå 20 minutter i kø fordi damen foran meg skaper et stort problem når hun vil betale kontant OG med kort på butikken. Er klart man må hente daglig leder da.

Ellers gleder jeg med masse til å se mine søte søstre om halvannen uke, pappa den 29. nov og Oslo helgen etter. Gleder meg til deilig kaffe i Skovveien :)

En helg i Paris

Greit folkens - jeg innrømmer at det er en stund siden sist jeg skrev her. Skal prøve å skjerpe meg. Men egentlig har det ikke skjedd så mye siden sist, bortsett fra at jeg har vært i Paris og besøkt min kjære søster.

Jeg gikk hjemmefra i god tid før flyet mitt skulle gå, tubelinjen fra stoppet mitt går direkte til heathrow, og det skulle ikke være noe problem. Da jeg kom til Holloway road station, var den stengt. Ok, minor setback, jeg går videre, ca 15 min til Highbury&Islington, dvs at jeg må bytte linje for å komme på Piccadilly Line som går til Heathrow. Jeg kommer meg trygt på toget, og bytter på Kings Cross. Setter meg ned, og sjekker skjemaet over hvilke terminaler for hvilke flyselskap. Jeg kjøpte min billett fra Klm, ok, greit, finner klm, paris - jeg skal til terminal 2. Toget tar ca 40 minutter, tror jeg, og jeg er fremme ca en time før flyet går. Akkurat passe tid, jeg har ingen bagasje som skal sjekkes inn. Jeg går opp til innsjekk, men finner ikke flighten min på skjermene. Det er veldig mye folk og lange køer, og lite personale. Jeg skjønner ingenting, jeg sjekket jo tiden og alt før jeg dro hjemmefra. Dette skulle ikke være noe problem. Jeg finner en plass å gå på internett, og sjekker billetten min en gang til, ok, riktig dato, flightnr AF0712..vent litt. 'AF', det vil si Air France det. Det står ikke noe sted på noe av informasjonen jeg har fått av KLM, men jeg skal altså ikke sjekke inn med Klm, men med Air France. Som selvfølgelig er på en annen terminal. Bugger... Ok, fremdeles tid, jeg går ned til Heathrow Express - dvs 'express' er det vel ikke, for jeg venter i ti minutter å toget, også tar det vel ti minutter til for det å kjøre til neste terminal. Jeg kommer frem, begynner å bli lettere stresset nå, går så fort jeg kan, og det er selvfølgelig KJEMPELANGT til Air France sin innsjekking. Så etter fire rulletrapper og ørten rullebånd er jeg fremme, 20 minutter før flyet går. For sent å sjekke inn, blir jeg informert om. Jeg har altså ikke rukket flyet. Ganske frustrert da, kan du si. Og selv om det er sikkert flere av mine kjære lesere som vil synes at dette er diskutabelt, syns jeg faktisk ikke det var min feil denne gangen. Dårlig informasjon fra KLM og dårlig organisert flyplass. Jeg beslutter å finne ut hvor mye en ny billett koster, og stiller meg i køen for 'Tickets' hos Air France. Fem personer foran meg, dette skal gå kjapt. Men neida, jeg vet ikke hva de holder på med der fremme, men det tar 45 minutter før det er min tur. Hva er det her for noe? Joda, Air France i Paris streiker. Just my luck. Jeg får beskjed om at en ny billett, via Amsterdam, dvs ikke fremme i Paris før klokken seks, vil koste meg 330 pund. Det er uaktuelt, egentlig, men ber dem reservere billetten for meg for sikkerhets skyld. Hadde jo tenkt meg til Paris denne helgen, da. Jeg finner internett igjen, og sjekker togpriser- og fantastiske Eurostar har billetter til Paris om to timer til 40 pund! Jeg skal aldri mer fly til Paris igjen. Fra nå av er det tog som gjelder. Jeg tar tuben til Waterloo, henter billetten min som jeg kjøpte på internett mens jeg var på Heathrow, automatisk sjekk-inn, veldig enkel sikkerhetskontroll med ingen kø og veldig smilende blidt personale, og rett inn på toget. Tid for frokost.

Så kommer jeg frem til Paris, og Hannah møter meg på metroen, veldig kjekt å se henne, og hun ser uforskammet bra ut. Ny klipp og en herlig parisisk attitude. Vi går hjem til henne og jeg får se leiligheten til familien og rommet til Hannah - utrolig nydelig hus og område. For meg virket det veldig fransk i allefall, med store rødmalte dører, rare låser med store messingnøkler, balkong med utsikt over hustakene, og... tror dere skjønner hva jeg mener, man kan nesten høre trekkspillet i bakgrunnen. Vi går ut for å handle, og klarer selvfølgelig å glemme nøklene - Hannah kommer på det i samme øyeblikk som smekklåsen smekker igjen. Uffda. Ikke helt min dag, det her. Men jeg, som den evige optimist, vil ikke la dette ødelegge Parishelgen min, og vi går en tur ut, ser på Sacre Coeur og spiser crepe, deler en flaske vin, og akkurat når vi begynner å planlegge å finne et nytt sted å sove i natt, ringer en av de franske og det hele løser seg. Resten av helgen var strålende, var mest bare for å se Hannah enn å se Paris, så bare fjaste rundt, gikk på kafe, så film, gikk rundt i gatene.. Veldig deilig, og ikke noe turiststress i det hele tatt. Paris føles så nærme nå, så tenker at jeg har allverdens tid til å se alt det viktige - det viktigste for meg nå var å ha litt kvalitetstid med søsteren min. Blir sånn når man fra å ha vokst opp sammen og sett hverandre hver dag plutselig er i to helt forskjellige land.

Ingen flere komplikasjoner frem til jeg hopper på toget og tror Hannah skal være med, så jeg glemmer å få kameraet mitt og skisseboken min. Men ingen krise egentlig, Hannah- heldiggrisen - får låne vidunderet i to uker før hun tar det med seg når hun kommer til London, og skisseboken sender hun i posten. Resten av uken har vært ganske uten noen ting å fortelle egentlig. Jo forresten, vi hadde en liten greie med Norwegian- British Chamber of Commerce (ost, vin og kanapeer) - det er en klubb for 'networking' for nordmenn i Storbritannia (London). Der dukker plutselig opp en fyr som mamma og jeg traff på toget fra Stansted til London da jeg flyttet hit. Artig, tenk at det allerede har blitt en liten verden for meg her i London.

PS ingen bilder nå, for de har Hannah, gå til www.parisattac.blogspot.com