Nå er jeg hjemme i Bergen igjen. Veldig deilig å se alle igjen, komme hjem til huset og Molly og mamma og Cilie, og ferien er begynt. Har tatt noen adventsbilder fra Kletteveien, kos dere!

advent i london

Travel preiode nå - med bare en uke til jeg reiser hjem! Siden sist har jeg vært på konsert med maria (hun venninnen min fra bergen som var i attenårsdagen min, husker dere? hun er neste rockestjerne nå, og er en del i london), vært litt ute på klubb (hele to ville netter på tre uker, partyløven som jeg er) jobbet mye med skole - holder på med essay om metropolis og hvordan arkitekturen i filmen gjenspeiler arkitekturen og ideene på den tiden for en ny by for fremtiden - eller noe sånt (le corbusier, mies van der rohe,allison&peter smithson, buckminster fuller, giacomo matte-trucco mfl.)- fotoprosjekt (interrupt the normal pace of the city, noen bra ideer?) og laget avstøpninger av munnen min av et stoff som heter alginate som er laget av alger - nå må jeg finne noe å bruke denne interessante oppdagelsen av rommet inne i munnen min til noe vettugt. En stor utfordring, med deadline fredag... Men det fikser jeg såklart. Ellers koser jeg meg med ny pakke i adventskalenderen hver dag - har fått smørbukk og nisser og engler, og har kjøpt julelys for litt julestemning i rommet mitt. Det funker nesten, men oppe i hodet mitt er Kletteveien blitt et juleparadis siden sist jeg var der, jeg fantaserer om julelys på eineren og dukkehuset, spelasier, pepperkakehus i 1:1 modell etter urnes stavkirke, molly med sløyfe på, bugge wesseltofts julemusikk, fire meter snø og fakler og jeg vet ikke hva. Da blir rimmet mitt litt stusselig i forhold... Uansett, som dere skjønner gleder jeg meg til å komme hjem, jeg gleder meg mer til jul enn jeg har gjort siden jeg var åtte, og nå har jeg fått bestillinger på fruit pastils og mince meat, men si fra hvis dere vil ha noe annet fra londonjulenissen :)

Helg i Oslo

Så deilig det var å være tilbake i Oslo! Overrasker meg selv egentlig, jeg er jo bergenser, jeg skal jo ikke like Oslo. Men nå er det for sent. Det er gjort. Jeg er blitt glad i Oslo, og får en warm fuzzy feeling inside når jeg tenker på byen. Så ja, blir nok i allefall en tur til etter jul. Nå tror jeg nok at mye av det jeg kom på at jeg savner i London da jeg var i Oslo er mer norske enn osloske ting, men likevel. Deilig var det uansett.

Jeg stod opp grytidlig lørdag morgen, og var i Oslo rundt ett. Helt utkjørt etter en lang uke sov jeg i et par timer i nyoppredd, rent sengetøy og veldig myke sengen til Thea, som jeg fikk lov å bo hos for helgen. Ja, før det spiste vi forresten lunsj, deilig norsk lunsj med ferskt grovbrød, godt pålegg, frukt og kaffe. Nam! Om kvelden var det duket for julebord hos Ola, med masse hyggelige folk som jeg ikke kjente fra før av, men som var lett å bli kjent med over god mat og vin. Festen var lang og fuktig, og halve søndagen gikk med på å sove ut rusen, etterfulgt av Theas spesial: Bacon med sprinkle of egg (se bilde). Etter frokost/lunsj dro jeg til mitt kjære eks-kaffebrenneri hvor alt var som jeg husket det; varmt og koselig med samme kundene og skjønne baristaer, Og jeg fikk til og med å lage kaffe i tjue minutter, Det var stas, og jeg hadde visst ikke helt glemt gamle kunster. Jeg var innom Lallakroken for å hente kamera, ring, vekt og rosekopp, og møtte mine kjære ekskollegaer Adele og Jimmy på kafe etterpå. Leonard Cohen, stearinlys og søndagsaviser, kaldt ute og varmt inne... Det var fint ja. Etter det (for intensivt program er nødvendig med bare to korte dager til disposisjon) dro jeg til Sigurd og så film med Thea og Ola der. Veldig hyggelig, om noe uforståelige siste ti minutter av filmen (den var fransk). Hjem og sove, og opp halv fem neste morgen for å rekke 6.50-flyet til Stansted.



Tusen takk for meg, Thea, utrolig koselig å være på besøk - du er en dyktig vertinne. xx

Fotogalleri: Paris

Nydelige Hannah

Fransk gatekunst.

Jeg er glad for å endelig være fremme etter en strabasiøs reise fra London.

Hannah er fransk på kafé.

Dette er det nærmeste vi kom Eiffeltårnet, som er den lille grå stangen dere ser bakerst i bildet.

Utrolig skjønne vi er da...!



Centre Georges Pompidou, som åpnet i 1977, tegnet av Renzo Piano, Richard og Sue Rogers, Edmuns Happold og Peter Rice. Bygningen er 'vrengt', dvs alle funksjonene, som rulletrapper, kabler, rør etc er på utsiden av bygget, og fargekodet, med blått for vann, gult for strøm, rødt for transport og grønt for luft. Navnet er etter den franske presidenten fra 1969 - 1974, Georges Pompidou.



Hannah viser frem skolen til Gaspard, hennes au pairbarn.

London transport

Å være bussjåfør i London midt i rushtiden må være en stressende jobb. Jeg er sikker på at alle sjåførene utvikler en egen teknikk for å takle det; noen fokuserer på middagen de skal spise etter jobb, noen sier hei til alle passasjerene, noen er effektive - og noen hater jobben sin og oppfører seg deretter.

På bussen hjem i dag, var det en total idiot som satt bak rattet. Det er stappfullt på busstoppet og bussen fylles raskt opp. Alle har kommet på, og fått plass. Han gjør ingenting. Dørene står åpne. Etter et par minutter begynner folk å lure på hva som skjer, han sier ingenting. Spydige kommentarer fra passasjerene 'only six weeks till christmas, you've got plenty of time' og 'drive any faster now and you'll forget the next stop' etc. Jeg står ganske langt fremme, og ser at han bare sitter der, stirrer ut i luften, drikker sprite og sier ingenting. En av mine medpassasjerer spør hvorfor han ikke kjører, og det er fordi der er for mange på bussen. Men det trenger han vel ikke å opplyse om? Han gjør ingen mine til å si fra til folk som går på den fulle bussen. Tilslutt går to av og vi kjører etter ti minutter. Han kjører utrolig rykkete, og på siste stopp er det et veldig høyt og kontant 'all change last stop' noe som er utrolig ulikt engelskmenn, uten en eneste please eller thank you. Jeg håper han hadde en veldig dårlig dag...

Ja, nå må jeg bare beklage over manglende blogging, har hatt det utrolig travelt. Siden sist har jeg fått massasje av jobben, fått tilbake kameraet mitt, fått to nye prosjekt på skolen og fått mine to søstre på besøk (og med dem forsinket bursdagspresang, norske aviser, saltsild og adventskalender)

Onsdag begynte vi altså med et nytt prosjekt på skolen, vi skal lære research og jobbe i grupper. Vi har arkitekt og film som tema, og det skal ende opp i et essay på 2000 ord om noe innenfor det temaet. Spennende, og noe jeg føler jeg kan litt om allerede. Og da er det jo alltid litt lettere å komme i gang. Nytt fredagsprosjekt er '3d modelling'. Jeg hadde med gips og to store poser med epler, og lagde i løpet av dagen 17 9x9 firkanter med avtrykk av et eple med en bit i - et for hver student/lærer i rommet. Ble utrolig fint, og med navn på alle. Ser ut som halve epler med en slags svamp som stikker ut, og noen har avtrykk av tennene også. Nå som jeg har kamera igjen blir det sikkert litt mer bilder av hva som skjer på skolen og ellers.

På fredag kom Hannah og Cecilie, utrolig kjekt å se dem igjen! Og jeg fikk bursdagspresangen fra dem; en kjempefin (og stor) london arkitekturbok, masse cd-er som Hannah har laget og en nydelig vintageveske fra Paris. Og fra Kletteveien fikk jeg en adventskalender, norske aviser, en collage med familiebilder fra Blåsternes, saltsild og ifa. Tusen takk, m&p, setter veldig stor pris på det! Og gleder veldig til jul nå... :) Ja, også hadde Hannah med to flasker rødvin som skal drikkes med måte.

Vi hadde en strålende Londonhelg, en kort oppsummering:

Angel/Essex Road
Elena B&B
Holloway Road/rommet mitt
St. Paul's Cathedral
London Bridge
Themsen
Borough Market (x2)
The Globe
Millenium Bridge
D. Salcedo's installasjon i Turbine Hall, butikken og restauranten på Tate Modern
Kings Cross
Topshop
Diverse andre butikker i Oxford Street
Film i sengen min
Sunday Market i Brick Lane
Spitalfields Market
Jobben min
Diverse mens jeg var på jobb
Afternoon tea hos Rachel og de, med spode, lemon cake, pear upside down cake, crumpets, te og peis
Curzon (independent) kino i Soho og filmatiseringen av Brick Lane (M. Ali)
Sunday Roast, apple&rhubarb crumble med custard og øl (ikke det siste på Cilie, da - hun er sunn og drakk vann) på en pub i Soho
Piccadilly Circus
Euphorium Bakery i Upper Street

....og så tok Hannah toget tilbake til Paris, mens Cecilie shoppet (londonpresanger) og drakk te (og flapjack) på jobben min, før hun fløy hjem til Bergen.

Hatt en kjempefin helg, jenter - og gleder meg til juleferien!!

Nå har jeg masse arbeid å ta igjen (er ikke som om jeg får gjort noe annet mens tøttene er her), skal skrive om hus i filmer og lage gipsepler (det tar visst en stund før vi får lage hus og sånt).

Cilie har det gøy på busstoppet

Hannah på eksklusiv shopping i Holloway Road



Funky musikk ved Themsen, og veldig god lemon meringue tart på Borough Market

Helg

Ja, helgen er over og en ny uke har startet. Helgen min var fin - jobbet på lørdag og gikk ut og drakk øl med mine kjære kolleger etterpå, veldig hyggelig. Søndag gikk jeg ned til Upper Street (nærmeste hippe handle/restaurant/bar/kino/møbel- og designerklesbutikkgate, 10 min å gå fra meg), kjøpte frokost på Sainsbury's (wrap, smoothie og eple) og gikk litt rundt og så på folk, kjøpte en bok (som er knallgod, 'Sonny Liston was a friend of mine' av Thom Jones) og satte meg på buss nummer 43. Kjørte nedover forbi Moorgate, Bank Station og over London Bridge der endestoppet var. Så gikk jeg den lille turen langs Themsen til Tate Modern, er utrolig fint der, med restauranter, smau (med brostein og det hele!) forbi Shakespearteateret The Globe og Prison Museum, kjøpte en kaffe på veien som var god å ha i kalde luften (endelig kom høsten til London). På Tate var det et yrende folkeliv; turister, arty londonere, fiolinist på millenium bridge og i det hele tatt mye som skjedde. Er noen veldig gode utstillinger der nå, en om Louise Bourgeouis og hele hennes liv som kunstner, og den mye omtalte installasjonen til Doris Salcedo i Turbine Hall (inngangen på Tate Modern), som bare er en kjempestor sprekk som går langs hele gulvet. Jeg har (selvfølgelig) sett disse utstillingene før, men ville gå dit alene i ro og mak, og se igjen et bilde som vi skal skrive om i en oppgave til onsdag. Jeg skal også innrømme at det at jeg var på Tate igjen ikke var helt uten sammenheng med at jeg akkurat fikk mitt Tate Membership card i posten, som gir meg fri adgang til alle utstillinger og adgang til Members Room, som er en eksklusiv bar/kafe i sjette etasje (glasstilbygget for de som kjenner Tate) med fantastisk utsikt over byen og elven. Her satt jeg en god stund, i deilige skinnsofaer og en øl (igjen, ja..) leste bok, overhørte snobbete kunstfolk prate om utstillingene og gjorde litt notater og skisser. Og for alle dere som tenker at du, så deilig det høres ut, det skulle jeg gjerne sett, så kan det glede dere å høre at jeg har plus guest-medlemskap, så kan ta med meg en person inn.

Etter tate tok jeg bussen opp igjen til Upper Street og møtte to venner fra klassen på Tinderbox, som er en kaffebar med rosetter i kaffen som faktisk nesten er like fine som mine.. Hehe.. :) Så var vel i grunnen søndagen over, gikk hjem og spiste en skive før jeg la meg.

I dag har jeg vært på jobb, og hele dagen har egentlig gått med til det. Ja, også har jeg kjøpt flybilletter til Madrid, vi skal på tur dit med klassen i februar. Gleder meg!

Altså, bare en liten kommentar til dere som klager over for lite blogging : hvis dere snakker om bloggen som noe dere leser daglig, så skjønner jeg at ukentlig blogging er lite. Men jeg syns faktisk ogsp at jeg kan forvente litt mer kommentarer - er fire dager siden og 0 kommentarer. Dette er slapt, og dere skuffer meg, kjære lesere. Håper på forbedring på denne fronten. Det holder å bare si hei eller noe.

Hverdagslivet

Jeg fikk mail fra pappa, og han etterlyser hverdagsdetaljer.

du kan skrive fra

hybellivet på studenthjemmet

hvem bor der

hvordan spiser dere

hvordan er kjøleskapsrutinene

hvem vasker opp

er det kø i dusjen

hvor handler du mat

hva koster en pint

hvor kommer medstudentene fra

hvordan var teateret med rachel

hvordan fungerer det engelske banksystemet

og selvfølgelig det viktigste hva lærer du og hva gjør du på skolen

osv osv

Ja, ok. Jeg bor altså (som mer observante lesere kanskje har fått med seg) i The Arcade, som er studenthjem ('hall of residence') i Holloway Road. Holloway Road er nord-øst for sentrum, to stopp fra Kings Cross, og ti minutter unna Emirates Stadium (Arsenal). The Arcade har resepsjon og lange, smale, hvite ganger. Jeg bor i en leilighet med tre andre som jeg deler kjøkken, to dusjer og to toalett med. Det er en jente fra Kent, og et par fra Kypros. Fyren i paret sier lite bortsett fra når han kjefter på oss for bråk eller vasking, men jenten er litt hyggeligere. Alice fra Kent er en ganske stille jente; vi har vært og tatt en øl, og hun er koselig, men har vel egentlig ikke så mye til felles. I grunnen ser jeg lite til de jeg bor med, jeg er for det første lite hjemme, og leiligheten betår av en lang gang med alle rommene ved siden av hverandre, så er egentlig ikke sånn at vi henger sammen hjemme. Vi har litt rutiner, som vaskedager og denslags, og jeg har ennå ikke truffet på noen i dusjkø; de fra Kypros sover til ett hver dag, og Alice og jeg har forløpig unngått å komme samtidig til dusjen. På kjøkkenet har jeg en hylle i kjøleskapet, alle vasker opp etter seg selv. Jeg handler mat på enten Iceland, Morrisons eller Waitrose's, kvalitet og pris i stigende rekkefølge. De ligger ved siden av hverandre, og blir gjerne sånn Iceland for billige basics (melk, brød, ost), Morrisons for det meste annet, og Waitrose's for ting som syltetøy, te, pickles, pork pie og alt som er godt og ikke basic (og ikke finnes i norge). The beauty of it er at alt er billigere enn hjemme og at de har vin i butikkene. Ikke at jeg har kjøpt en flaske ennå, men fint å vite at man kan, at alt finnes på et sted. Ja, også har de veldig mye god frukt og grønnsaker, fruktdrikker som smoothie, lemonade og sånt - de gjør i grunnen skam på det norske utvalget på denne fronten. Og prisene kan være.. f eks et pund (11kr) for et kilo nydelige epler. Fem økologiske bananer - 50 pence. Hehe, og Weetabix 1,50 pund. For de som lurte på det.

Og en pint ligger på mellom 2 og 3,5 pund. Kommer litt an på hvor man går og hva slags øl. Og jeg som egentlig ikke er så glad i øl - det er så utrolig mye bedre her, du får aldri servert vassen ringnes i plastglass her borte. Og som at vinen i Paris er mye billigere enn ølet, er ølet mye billigere enn vinen her i England. Og kaffen? Forleden satt på jeg en superhipp bar i Upper Street, bestilte en americano - og fikk en av de beste jeg har smakt på lenge. Og prisen? 80 pence. Latterlig.

Så var det skolen. Vi er circa 30 stykker i klassen (det er både foundation in architecture&interior design og international foundation), med varierende engasjement og oppmøte hos studentene. Jeg har fått min lille 'gjeng' og om man kan snakke om noen hard kjerne, så er vel det oss. Er en svensk jente, to english blokes og en fra Sør-afrika. Jeg føler meg heldig som nesten med en gang ble kjent med folk som er seriøse med det de driver med, flinke og inspirerende. Står jeg fast med noe, hjelper det alltid å snakke med dem, og vi har det ganske gøy sammen. Ellers er det egentlig ikke så mange briter i klassen, de er fra hele verden; mange fra Midt-østen, en fra Japan, en danske, noen fra Polen, en fra Trinidad, og...ja. Hele spekteret egentlig, vi er litt av en gjeng.

Nå for tiden holder vi på med samme prosjektet som vi begynte med fredager, det skal innleveres nå på fredag. Alle gjør forskjellige ting, jeg holder på med en slags studie (og det skal bli kartlegging, eller 'mapping' når jeg finner ut hvordan) av hvordan flatene blir nedslitt. Det begynte med en nydelig men sliten skinnsofa i en pub like ved Brick Lane (nå har forresten filmen til boken 'brick lane' kommet!), og jeg har laget forskjellige avtrykk i leire, som jeg har tegnet og fotografert. Jeg vet ikke hvor interessant dere syns dette er, er vel sånn halvveis interessert i dette selv, men vi er, som læreren vår sa, 'thrown into the deep side of the pool', og jeg stoler på dem og regner med at jeg kommer klokere ut av det når jeg er ferdig.

Banksystemet er ikke så veldig effektivt, med ustilige lokaler og veldig tregt personale, men nå har jeg endelig fått engelsk bankkort (det gikk fortere da de fikk se det engelske passet mitt) så da slipper jeg vel å gå i banken så mye mer. Service er vel generelt litt daffere enn i Norge, bortsett fra når tips er inne i bildet; da blir de effektive gitt. Men stort sett blide og alltid med en 'allright there, love?' på lur, så er vel greit det. Og med ipod i lommen og mye rare folk å se på gjør det ikke noe om jeg må stå 20 minutter i kø fordi damen foran meg skaper et stort problem når hun vil betale kontant OG med kort på butikken. Er klart man må hente daglig leder da.

Ellers gleder jeg med masse til å se mine søte søstre om halvannen uke, pappa den 29. nov og Oslo helgen etter. Gleder meg til deilig kaffe i Skovveien :)

En helg i Paris

Greit folkens - jeg innrømmer at det er en stund siden sist jeg skrev her. Skal prøve å skjerpe meg. Men egentlig har det ikke skjedd så mye siden sist, bortsett fra at jeg har vært i Paris og besøkt min kjære søster.

Jeg gikk hjemmefra i god tid før flyet mitt skulle gå, tubelinjen fra stoppet mitt går direkte til heathrow, og det skulle ikke være noe problem. Da jeg kom til Holloway road station, var den stengt. Ok, minor setback, jeg går videre, ca 15 min til Highbury&Islington, dvs at jeg må bytte linje for å komme på Piccadilly Line som går til Heathrow. Jeg kommer meg trygt på toget, og bytter på Kings Cross. Setter meg ned, og sjekker skjemaet over hvilke terminaler for hvilke flyselskap. Jeg kjøpte min billett fra Klm, ok, greit, finner klm, paris - jeg skal til terminal 2. Toget tar ca 40 minutter, tror jeg, og jeg er fremme ca en time før flyet går. Akkurat passe tid, jeg har ingen bagasje som skal sjekkes inn. Jeg går opp til innsjekk, men finner ikke flighten min på skjermene. Det er veldig mye folk og lange køer, og lite personale. Jeg skjønner ingenting, jeg sjekket jo tiden og alt før jeg dro hjemmefra. Dette skulle ikke være noe problem. Jeg finner en plass å gå på internett, og sjekker billetten min en gang til, ok, riktig dato, flightnr AF0712..vent litt. 'AF', det vil si Air France det. Det står ikke noe sted på noe av informasjonen jeg har fått av KLM, men jeg skal altså ikke sjekke inn med Klm, men med Air France. Som selvfølgelig er på en annen terminal. Bugger... Ok, fremdeles tid, jeg går ned til Heathrow Express - dvs 'express' er det vel ikke, for jeg venter i ti minutter å toget, også tar det vel ti minutter til for det å kjøre til neste terminal. Jeg kommer frem, begynner å bli lettere stresset nå, går så fort jeg kan, og det er selvfølgelig KJEMPELANGT til Air France sin innsjekking. Så etter fire rulletrapper og ørten rullebånd er jeg fremme, 20 minutter før flyet går. For sent å sjekke inn, blir jeg informert om. Jeg har altså ikke rukket flyet. Ganske frustrert da, kan du si. Og selv om det er sikkert flere av mine kjære lesere som vil synes at dette er diskutabelt, syns jeg faktisk ikke det var min feil denne gangen. Dårlig informasjon fra KLM og dårlig organisert flyplass. Jeg beslutter å finne ut hvor mye en ny billett koster, og stiller meg i køen for 'Tickets' hos Air France. Fem personer foran meg, dette skal gå kjapt. Men neida, jeg vet ikke hva de holder på med der fremme, men det tar 45 minutter før det er min tur. Hva er det her for noe? Joda, Air France i Paris streiker. Just my luck. Jeg får beskjed om at en ny billett, via Amsterdam, dvs ikke fremme i Paris før klokken seks, vil koste meg 330 pund. Det er uaktuelt, egentlig, men ber dem reservere billetten for meg for sikkerhets skyld. Hadde jo tenkt meg til Paris denne helgen, da. Jeg finner internett igjen, og sjekker togpriser- og fantastiske Eurostar har billetter til Paris om to timer til 40 pund! Jeg skal aldri mer fly til Paris igjen. Fra nå av er det tog som gjelder. Jeg tar tuben til Waterloo, henter billetten min som jeg kjøpte på internett mens jeg var på Heathrow, automatisk sjekk-inn, veldig enkel sikkerhetskontroll med ingen kø og veldig smilende blidt personale, og rett inn på toget. Tid for frokost.

Så kommer jeg frem til Paris, og Hannah møter meg på metroen, veldig kjekt å se henne, og hun ser uforskammet bra ut. Ny klipp og en herlig parisisk attitude. Vi går hjem til henne og jeg får se leiligheten til familien og rommet til Hannah - utrolig nydelig hus og område. For meg virket det veldig fransk i allefall, med store rødmalte dører, rare låser med store messingnøkler, balkong med utsikt over hustakene, og... tror dere skjønner hva jeg mener, man kan nesten høre trekkspillet i bakgrunnen. Vi går ut for å handle, og klarer selvfølgelig å glemme nøklene - Hannah kommer på det i samme øyeblikk som smekklåsen smekker igjen. Uffda. Ikke helt min dag, det her. Men jeg, som den evige optimist, vil ikke la dette ødelegge Parishelgen min, og vi går en tur ut, ser på Sacre Coeur og spiser crepe, deler en flaske vin, og akkurat når vi begynner å planlegge å finne et nytt sted å sove i natt, ringer en av de franske og det hele løser seg. Resten av helgen var strålende, var mest bare for å se Hannah enn å se Paris, så bare fjaste rundt, gikk på kafe, så film, gikk rundt i gatene.. Veldig deilig, og ikke noe turiststress i det hele tatt. Paris føles så nærme nå, så tenker at jeg har allverdens tid til å se alt det viktige - det viktigste for meg nå var å ha litt kvalitetstid med søsteren min. Blir sånn når man fra å ha vokst opp sammen og sett hverandre hver dag plutselig er i to helt forskjellige land.

Ingen flere komplikasjoner frem til jeg hopper på toget og tror Hannah skal være med, så jeg glemmer å få kameraet mitt og skisseboken min. Men ingen krise egentlig, Hannah- heldiggrisen - får låne vidunderet i to uker før hun tar det med seg når hun kommer til London, og skisseboken sender hun i posten. Resten av uken har vært ganske uten noen ting å fortelle egentlig. Jo forresten, vi hadde en liten greie med Norwegian- British Chamber of Commerce (ost, vin og kanapeer) - det er en klubb for 'networking' for nordmenn i Storbritannia (London). Der dukker plutselig opp en fyr som mamma og jeg traff på toget fra Stansted til London da jeg flyttet hit. Artig, tenk at det allerede har blitt en liten verden for meg her i London.

PS ingen bilder nå, for de har Hannah, gå til www.parisattac.blogspot.com

The other lunch break

Verdens beste deal: Lær å moonwalke av fyren som OPPFANT moonwalken (og lærte den til Michael Jackson) på en sjakkrutet scene på en parkeringsplass i brick lane og få GRATIS lunsj for innsatsen. 'The other lunch break' er events som finner sted rundt omkring i London rundt lunsjtider med jevne mellomrom, i dag var vi så heldige å være på en liten field trip (5 min unna klasserommet) til brick lane for å gjøre mapping exercises. Dette er området som blir et kjempestort marked hver søndag, men som står tomt (bortsett fra noen boder med kjempebillig kjempegod thaimat, fast lunsjsted) resten av uken. Så der kommer vi altså, og etter en liten halvtime med tegning står halve klassen og moonwalker over plassen. Et herlig syn, og det syns tydeligvis alle fotografene som knipser også. I tillegg fikk vi en uformell oppvisning av tre fyrer som ser helt vanlige ut, men som viser seg å være 'uk's best poppers', altså dansere. Helt crazy, og hakket over dansefeber, kan du si. Og så veggieburgers og curry til alle mann som takk for at vi gidder å henge der. Herlig lunch break... And I've learned something 'useful', I'll moonwalk round the christmas tree in the christmas holiday. :)

Mitt liv denne uken

Hm, ja hva har skjedd siden sist? England tapte både rugby og formel 1finalene i helgen, så laber stemning i byens puber. Heldigvis kommer de fort over slike 'minor tradgedies' disse engelskmennene, er alltid en ny kamp å se frem mot. Personlig lar jeg meg ikke affisere av slikt, og har levd i min egen lille boble gjennom alle kampene/løpene. Men er jo slikt folk snakker om da, så greit å være litt oppdatert.

Min boble har bestått av et par øl (som alltid, når kan jeg begynne å regne med at dere tar dem for gitt?), siste innspurt av et tre-ukers kunstprosjekt (kunst ja, vi får ikke begynne med bygninger og slikt før etter et par innledende runder for å finne vårt uttrykk og inspirasjon), litt jobbing på scandikitchen (som alltid hyggelig) og det er vel det. Dagene mine har blitt lengre, er sjelden hjemme i løpet av en tolvtimers dag. Men er deilig å føle at jeg har begynt å komme i siget, er blitt litt mer hverdag og litt mindre 'oi, tenk at jeg bor i London!'. Det, og at jeg i tillegg syns det er rart å gå hjem fra jobb uten å ha tatt en pint (eller to) først, tror jeg er sikre tegn på at jeg er i ferd med å bli en londoner.

Hverdagsting å nevne er for eksempel at etter at jeg fikk en brunost fra sjefen min og ostehøvel fra onkel Kjartan og Claudia så har jeg aldri spist mer brunost enn jeg gjør nå. Er ikke det ironisk, så vet ikke jeg. Jeg har også 'oppdaget' pen and ink, er utrolig gøy å tegne eller skrive med. Har sluttet helt å shoppe klær, nå går det bare i kunstmaterialer (har funnet en fantastisk butikk på tre etasjer, med alt på salg og mottoet 'Let's fill this town with artists'. Studentrabatt har de også). Jeg er også nå den stolte eier av et oyster card (til tuben) og et barclay's card med chip og pinkode som ikke funker. Har også mer enn ti engelske nummer på mobillisten. Nærmer meg nå...

Kjære familie og venner. Tusen takk for nydelige bursdagshilsener og presanger. Setter utrolig stor pris på at dere husker bursdagen min selv om jeg ikke er i landet lengre. Jeg hadde en strålende dag, og nei, det føles ikke noe annerledes å være 22. :) Glad i dere, alle sammen!!! Stor klem fra Andrea xxx

Ja, hva er nå kunst? kommentar

POPART?
Ja, med det bildet: snakket med en av lærerne mine m det i dag, og i følge henne er det veldig høye priser på samtidskust nå om dagen. Det er vanlig at gallerier velger en ung, ukjent kunstner, som de kjøper opp all kunsten til, hyper kunstneren for å få opp prisen (så ja, mye pr inne i bildet) før de selger kunsten igjen til mye høyere priser. Så da er det jo selvsagt bra for kunstneren å få et navn, men fordi galleriet har kjøpt opp all kunsten, er det de som tjener grovt på dette, og ikke kunstneren. Og at folk er villige til å betale så mye er vel også på grunn av god markedsføring, og hype for å skape en trend. For er jo det dette handler om, for kjøperne; å fremstå som om man har peiling på kunst og å kjøpe kunst som en investering av penger og status.

WHITE CUBE GALLERY, MED UTSTILLING AV DORIS SALCEDO

Om kunst har noen verdi i seg selv, tatt helt ut av kontekst, tror jeg ikke. Om vi eksisterer uten at noen kan se oss er en annen sak, men jeg tror så absolutt kunst er avhengig av sine omgivelser. For å sette det på spissen; hadde romvesener kommet til jorden tror jeg ikke de hadde sett på mona lisa som et kunstverk. Konteksten kan selvfølgelig variere, ofte handler det om å skape kunst bare ved å sette noe som i utgangspunktet ikke regnes som kunst inn i en kunstnerisk sammenheng (duchamps urinal, feks), eller det kan ha noen mening utenom dette. Selv har jeg lært, her i London, at kunstens verdi (for meg) ofte avhenger av hvilken mening jeg selv kan se i det. Ofte får jeg hjelp av kunstneren eller utstilleren i form av tekster som hører med bildet, eller kunsten kan være så overtydelig at poenget virker umulig å misforstå (selv om jeg stadig overraskes av folk i klassen min som likevel får til å misforstå det). Det kan være snakk om kunst med bare en estetisk verdi, og da er det vel mer snakk om hva en 'liker' eller ikke 'liker'. Ofte kan det hjelpe å prøve å forstå prosessen bak det du ser utstilt hvis du syns det virker meningsløst. Uansett, kunst kan være dårlig, bra, underfundig, mystisk, uforståelig, imponerende, nytteløs, kjedelig, vakker, politisk, filosofisk, stygg, ekkel, fargerik eller grå - gi det en sjanse, men du må ikke like det.

En vanlig helg

Nå er det uke igjen - i helgen har jeg
- vært på kunstmesse og sett på veldig mye rare mennesker, med varierende bra kunst i bakgrunnen. veldig moro.
- lært om englands holdning til slavehandelen på 1800-tallet og hvor kentfamiliens local theatre er
- prøvd ut mine nye 'fuck me' boots (ikke mitt uttrykk, nei, er det det heter her i england. de mener ikke bokstavelig talt) og fått en del oppmerksomhet, ja. er tydeligvis ikke så vanlig med høye, norske jenter i høyhælte støvletter og skjørt over (ohmygod) kneet. og det på en søndag. nesten litt ukristelig.
-vært på lokale puben med folk fra jobben ++ veldig mysigt

jeg har også fikset national insurance number (her må man på intervju for å få det!) og fikset date med en webdesigner fra portsmouth. det er spennende selvfølgelig, men tror ikke det er fremtidige mann til mine barn, for å si det sånn. men søt er han, da.

Her er meg, too cool for school (nesten)

En liten introduksjon av hva jeg holder på med borti England

Ja, da har jeg, pga stor etterspørsel, fått meg blogg. Er jo enig i at dette kanskje er en litt enklere måte å fortelle om mitt utrolig spennende liv i London enn masse (foreløpig bare en) mail. For de av mine lesere som ikke vet hva som skjer, så flyttet jeg fra Oslo til London den 19. september - tre uker siden - for å gå på arkitektskole.

Jeg bor i Flat 6, 385-401 Holloway Road, London N7 0RN, som er i nord -London, to stopp med Piccadilly line fra Kings Cross St. Pancras. Holloway Road er sånn typisk har alt unntatt sjarm -gate, den er bred og alltid full av folk, men er ett minutt å gå til bank, kino, dagligvarebutikk, boots etc. Er ganske praktisk, men litt upersonlig å bo i hall of residence (studenthybel), så håper at jeg ikke blir værende her alt for lenge. Dette er pulten min. Her sitter jeg litt, men kommer nok til å jobbe mer på skolen, og merker allerede nå at jeg er lite hjemme.

Jobb har jeg også fått - ja, det var kjapt, ikke sant? Jeg jobber ca 15 timer i uken på en kafe/deli som heter Scandinavian Kitchen ( www.scandikitchen.co.uk ). Drevet av et dansk/svensk par og vært åpent siden juli i år, et utrolig bra sted med hyggelig atmosfære - og en dansk kokk som lager de beste smørbrødene du kan tenke deg. Og tyrkisk pepper har de - salt lakris finnes jo ikke noe sted her borte. Du savner teen, Hannah - jeg savner snopet. Hehe...

Også var det skolen, da London Metropolitan University (sjekk ut www.londonmet.ac.uk/architecture ) Er mest av alt bare utrolig gøy! Sånn er opplegget: Hver onsdag er det gallerirunder. Da møter vi klokken ti, og går på to - tre gallerier med en solid lunsjpause midt på dagen. Etter hvert besøk skal vi velge noe fra det vi har sett og opplevd og levere inn tre A4 ark, ett med notater, ett med skisser og ett fotografi. Vi er på hvert sted maks en halvtime, så til nå har jeg pleid å gå tilbake på egenhånd for å se i ro og mak. Men dette er trolig bra måte å begynne semesteret på; vi blir kjent med hverandre, lærer å analysere, kritisere og diskutere ulike kunstneriske uttrykksformer og får sett mye av kunst- london. Ikke at jeg ikke kan dette fra før av, etter studietur til London med Gunnar Danbolt, men det ofte en annen diskusjon vi har her enn på kunsthistorie. Nå er det mye mer kritisk, mer type 'hvorfor er dette kunst' - det er ikke (som på kunsthistorie) allerede gitt at dette er kunst. Ikke i like stor grad i allefall. Og det er en mye mindre akademisk tilnærming, analytisk, ja - men mer som en vanlig tilskuer enn en ekspert. If it makes sense. Er ikke noe rett og galt på samme måte. Totalt anarki. :)

Fredager 10- 18 er mer kreativ dag, er da vi lager ting. Nå i begynnelsen skal vi lære å tegne. Dvs, vi lærer ikke perspektiv og skyggelegging og sånt, men å bruke tegning som en prosess og en måte å tenke og notere på. Er veldig fritt, egentlig, nesten litt for fritt, men veldig gøy også. Og lærerne er utrolig energiske, entusiastiske og tålmodige, de kan få til en bra diskusjon ut av den dårligste innleveringen. Også sier de etterpå, sånn 'men er kjempebra hvis dere kommer med masse stoff til neste fredag, så vi har noe å jobbe med, folkens'. Haha, veldig subtilt. Vi har to rom som er bare våre, på city campus. Vi er den eneste arkitekt/interiør designklassen som holder til der, så vi er litt alene, men det er deilig på en måte. Rommene er ganske store, med hvite vegger, store vinduer, og fantastisk utsikt over london skyline (er i femte etg, som er sjette etasje på norsk). Og der skal vi 'flytte inn', dvs vi skal spleise på mikro, kettle, fridge og cd-spiller, bruke rommet som utstilling for prosjektene våre, til å henge opp tips om gode bøker, filmer eller utstillinger, vi skal ha et lite 'bibliotek' så vi kan låne bøker av hverandre, og selvfølgelig ha room-warming party. Er også bra å være der, for vi har et ganske stort og visstnok bra bibliotek i samme bygget, og en enorm art supplies butikk (med studentrabatt) rett rundt hjørnet. Tror det blir bra.

I tillegg til disse onsdagene og fredagene får vi stadig masse 'don't miss'-tips av lærerne, så blir som oftest kanskje fem-seks galleribesøk i uken. I følge lærerne (og jeg er helt enig) utrolig viktig at vi som kunstnere sørger for at vi vet alt om hva som skjer og hva som har blitt gjort før oss i kunstverdenen. Er enormt mye å skulle vite, så er bare å sette i gang. Å ha London som base er definitivt et godt utgangspunkt, er helt uendelig med steder, bygninger og utstillinger å utforske. Utenom galleribesøk, jobb og sosiale ting (øl) er det mye fotografering og tegning: gå rundt i ulike områder, sitte på kafe, diskutere med andre i klassen, den slags. Så er, basically, slik dagene går.

Håper dere føler at dere har fått et inntrykk av hva jeg driver med her borte, etterhvert som bloggen går skal jeg prøve å stille deres umettelige behov etter 'de små hverdagslige tingene'. Og kanskje det blir litt på engelsk etterhvert, hvis det er greit for dere. Håper at alt går bra der borte og at dere har det fint. Nå skal jeg ta en kopp te og legge meg; jeg skal tidlig opp i morgen for å komme tidlig på Frieze Art Fair, en stor (årlig?) kunstmesse som er en av disse 'don't miss'-tipsene vi fikk. Og så på teater med Rachel (mammas kusine) etterpå. Herlig Londonlørdag.